Den ettermiddagen glitret elven som et speil under den brennende solen. Aurelio bøyde seg ned for å hente en flaske som hadde satt seg fast i sivet da han hørte panikkhyl. En mann i mørk dress hadde falt i vannet. Han plasket desperat, armene slo vilt, men han kunne ikke svømme. Lakkskoene glitret et øyeblikk før vannet slukte dem. Folkemengden på broen skrek, men ingen beveget seg. Noen filmet, andre sto frosset. Aurelio nølte ikke. Han kastet fra seg vesken, løp barbeint langs bredden og stupte uti. Kulden slo mot kroppen hans, men han sparket seg frem. Mannens tunge dress dro ham ned, men Aurelio grep armen hans og dro ham opp med all sin styrke. Som fiskerne han hadde sett, la han armen rundt brystet hans og dro ham mot land. Hvert sekund føltes som en evighet, og hver bølge som slo mot dem var som en kamp mot skjebnen selv.
🌊 Aurelio – gutten som reddet millionæren
