Kroppen min begynte å bli sliten etter alle årene med hardt arbeid. Hendene var vonde om morgenen, og ryggen verket når det regnet. Barna ville at jeg skulle flytte inn til en av dem, men jeg ville bli boende hjemme. «Jeg er ikke ferdig her ennå,» sa jeg. De respekterte det, og de kom på besøk hver søndag. Det ble en tradisjon vi alle så frem til.
Jeg lærte å akseptere hjelp nå. Det var vanskelig i begynnelsen. Jeg hadde vært den som ga, ikke den som tok. Men jeg innså at å la dem hjelpe meg var en gave til dem. Det ga dem en sjanse til å vise takknemlighet. Vi byttet roller, og det var greit. Livet er en utveksling av omsorg. Nå var det deres tur å bære meg, akkurat som jeg hadde båret dem.
Kapittel 18: Tilbakeblikk
Når jeg sitter alene om kveldene, tenker jeg tilbake på den dagen i begravelsen. Da alle sa det var umulig. Jeg hadde vist dem at det var mulig. Ikke lett, men mulig. Jeg tenker på alle de gangene jeg ville gi opp, men ikke gjorde. Jeg tenker på alle de løgnene jeg fortalte for å beskytte dem. Jeg angrer på ingenting.
Smerten har bleknet, men minnene er klare. Jeg ser for meg de åtte tallerkenene på bordet. Jeg hører lyden av åtte stemmer som synger. Det er lyden av seier. Jeg har ikke mye å vise frem i form av eiendeler, men jeg har en familie som står sammen. Det er rikdom som ingen bank kan måle. Jeg har vunnet den viktigste kampen i livet.
Kapittel 19: Samlingen
På min 70-årsdag samlet alle seg i huset. Åtte barn, ektefeller, barnebarn. Det var trangt, men ingen klaget. Bordet ble dekket med mat som alle hadde laget. Det var en fest uten like. Jeg satt i enden av bordet og så på dem. Det var som å se en hage jeg hadde plantet for lenge siden, nå i full blomst.
De holdt taler for meg. De snakket om styrke, om offer, om kjærlighet. Jeg lyttet og kjente tårene presse på. Ikke av sorg, men av fylde. Jeg hadde gjort det jeg hadde satt meg fore. Jeg hadde ikke mistet noen av dem. Vi var alle sammen, hele og hele. Det var den beste gave jeg kunne få. Å se dem lykkelige var målet jeg hadde jobbet mot i hele livet.
