Kapittel 5
Det var en tirsdag ettermiddag da det banket på døren. Ikke det vanskelige banket fra husverten, men et bestemt og høflig bank. Elias tørket hendene på kjøkkenhåndkleet og gikk for å åpne. Utenfor sto en mann i en mørk dress som så ut til å koste mer enn Elias tjente på et år. Mannen holdt en mappe under armen og hadde et uttrykk som var vanskelig å lese. Han så ikke ned på den slitne entréen, men møtte Elias' blikk med respekt.
"Er dette herr Elias Thorne?" spurte mannen og rettet på slipset. Elias nikket forsiktig, litt mistenksom. Han hadde ikke bestilt noe, og han skyldte ikke noen penger til firmaer som sendte advokater. "Ja, det er jeg. Kan jeg hjelpe deg?" Mannen smilte svakt og rakte frem et visitkort. "Jeg heter Arthur Jensen, og jeg er advokat. Jeg representerer en klient som ønsker å snakke med deg. Har du et øyeblikk?" Elias vinket ham inn, litt forvirret over at en så velkledd mann ville sette sine føtter på deres slitte gulvteppe.
Barna tittet frem fra stuen, nysgjerrige på den fremmede. Advokaten nikket vennlig til dem før han satte seg på den eneste stolen som ikke vaklet. "Jeg skal ikke ta mye av tiden din," sa han og åpnet mappen. "Men dette er viktig. Det handler om en handling du utførte for omtrent en måned siden. En kald natt, en benk i sentrum, og noen tepper." Elias kjente hvordan hjertet begynte å banke raskere. Hvordan kunne denne mannen vite det? Hadde han gjort noe galt ved å legge igjen maten?
Kapittel 6: Mysteriet Avsløres
Kapittel 6
Advokat Jensen så på Elias' ansiktsuttrykk og nikket sakte, som om han hadde fått bekreftelsen han trengte. "Du trenger ikke å bekymre deg, herr Thorne. Du er ikke i trøbbel. Tvert imot." Han tok frem et fotografi fra mappen og la det på bordet. Det var et bilde av den samme benken Elias hadde vært ved, tatt fra en vinkel som viste ham legge igjen paken. "Min klient overvåket situasjonen. Han ville se hvem som ville hjelpe uten å forvente noe tilbake."
Elias stirret på bildet, målløs. "Men hvorfor? Hvem er han?" spurte han og følte en blanding av sinne og nysgjerrighet. Han følte seg overvåket, men samtidig sett på en måte han ikke hadde vært på lenge. Advokaten lente seg frem. "Han heter Edward Sterling. Han er en meget velstående mann, men også en meget ensom mann. Han har mistet familien sin for mange år siden, og han har brukt tiden på å lete etter mennesker med integritet." Elias ristet på hodet. "Jeg har ikke integritet. Jeg har bare gjort det enhver burde gjøre."
"Nettopp," sa advokaten og lukket mappen. "Det er derfor han er interessert. Han har sett mange rike mennesker gi store summer til veldedighet for å få navn på plakater. Men han har sett få fattige mennesker gi av sin egen nødvendighet for å hjelpe en fremmed. Herr Sterling vil gjerne møte deg. Han mener at du har noe han mangler, og han har noe du trenger." Elias kjente hvordan hendene begynte å skjelve. Dette kunne være en løsning på alle problemene deres, eller det kunne være en felle.
Kapittel 7: Invitasjonen
Kapittel 7
Advokaten la frem et konvolutt på bordet. Inni var det en adresse til en stor eiendom på andre siden av byen, og en tid for møte neste dag. "Han forventer ikke at du kommer, men han håper det," sa Jensen og reiste seg. "Han er syk, herr Thorne. Tiden er ikke på hans side. Han vil ikke gi deg penger bare for det. Han vil tilby deg en mulighet." Elias tok imot konvolutten, men han var skeptisk. I hans verden fantes det ingen gratis luncher. Alt hadde en pris, og han var redd for at prisen denne gangen var for høy.
Etter at advokaten hadde gått, satt Elias lenge og stirret på konvolutten. Barna samlet seg rundt ham. "Skal vi flytte, pappa?" spurte Sofia håpefullt. Elias visste ikke hva han skulle svare. Han ville ikke gi dem falske forhåpninger. "Vi skal møte en mann som kanskje kan hjelpe oss," sa han forsiktig. "Men vi må være oss selv. Ikke prøv å imponere noen. Bare vær den dere er." Mark nikket, som om han forsto alvoret i situasjonen bedre enn en syvåring burde.
Den kvelden sov Elias dårlig. Han drømte om store hus og tomme rom, om en gammel mann som satt alene i mørket. Da han våknet, var beslutningen tatt. Han kunne ikke avslå muligheten til å gi barna sine en bedre fremtid, selv om det kostet ham stoltheten. Han tok på seg sin beste skjorte, den som hadde noen flekker som han prøvde å skjule, og gjorde seg klar. Han visste at dette møtet kunne endre alt, enten til det bedre eller til det verre.
