Petra, som hadde sittet så trygt ved siden av Roderick, begynte sakte å rykke stolen sin bort fra ham. Hun så på Tamsin, deretter på Roderick, og regnet raskt i hodet. Hvis Roderick gikk i fengsel for økonomisk kriminalitet, ville hennes andel av byttet forsvinne. Kanskje ville hun også bli dratt med i fallet som medskyldig. «Jeg visste ingenting om dette,» sa hun brått, og stemmen var høyere enn nødvendig. «Han sa det var en arvekonto!»
Roderick snudde seg mot henne med et blikk fullt av forræderi. «Petra, hold kjeft!» men det var for sent. Dommeren hevet et øyenbryn. «En arvekonto som mottar overføringer fra selskapets driftskonto?» spurte han tørt. Petra ble blek. Hun innså at hun akkurat hadde innrømmet at hun visste om kontoen, selv om hun hevdet å ikke vite kilden. Tamsin så på henne. Petra var ikke en alliert. Hun var et offer for Rodericks grådighet, akkurat som Tamsin hadde vært. Men Petra valgte å redde seg selv.
Kapittel 4: Agnes' forsvar
Agnes Vale reiste seg, bestemt på å redde familiens rykte og formue. «Dette er en heksejakt!» erklærte hun og så på dommeren med forakt. «Min sønn er en ærlig forretningsmann. Denne kvinnen er ute etter hevn fordi hun ikke klarte å beholde ham.» Dommer Corwin lot henne snakke ut, men uttrykket hans var iskaldt. «Fru Vale, dokumentene her er signert av Dem. Deres fingeravtrykk er på autorisasjonene. Ønsker De å fortelle retten at signaturen er forfalsket?»
Agnes stivnet. Hun kunne ikke nekte for sin egen signatur. «Jeg... jeg stolte på ham,» stammet hun, og pekte på sønnen. «Han sa det var for skatteformål.» Roderick lo hysterisk. «Nå skylder du på meg, mor?» Skuespillet var over. Familien Vale var i ferd med å spise seg selv levende foran retten. Tamsin følte ingen glede ved det, bare en dyp lettelse. Sannheten trengte ikke å rope. Den trengte bare å vises frem i lyset.
Kapittel 5: Dommerens beslutning
Dommer Corwin lukket mappen foran seg og foldet hendene. «Basert på bevisene presentert i dette brevet, og vitnemålene som allerede foreligger, finner jeg grunn til å utsette skilsmisseoppgjøret.» Roderick pustet ut, trodde han hadde vunnet tid. «Imidlertid,» fortsatte dommeren, og stemmen ble hardere. «Jeg henviser saken om økonomisk utroskap og mulig bedrageri til påtalemyndigheten med umiddelbar virkning.» Salen brøt ut i hvisking. Roderick så ut som om han hadde blitt slått i magen.
«Alle eiendeler knyttet til Vale Industries blir frosset pending further investigation,» avsluttet dommeren. «Ingen overføringer. Ingen salg. Ingen unntak.» Roderick så på Tamsin. «Du gjorde dette med vilje,» hvisket han. «Ja,» svarte hun. «Jeg gjorde det.» Dommeren banket klubben. «Rettssaken er hevet for i dag. Politiet venter utenfor.» Det var ikke en metafor. To uniformerte betjenter sto klar ved døren.
