Pappa la en hånd på skulderen min. "Du skylder henne ingenting. Men uansett hva du bestemmer deg for, vil jeg støtte deg."
En sterk beslutning
Jeg snudde meg mot moren min. "Jeg vil ta testen."
"Ikke fordi du er min mor, men fordi han lærte meg å gjøre det rette, selv når det er vanskelig."
Pappa tørket tårene sine. Han prøvde ikke engang å skjule at han gråt.
En uforglemmelig avslutning
Rektoren trådte frem på banen. "Jeg tror, etter alt vi nettopp har vært vitne til, at det bare er én person som bør følge denne kandidaten over scenen."
Mengden brøt ut i jubel. Jeg tok armen rundt pappa. Da vi begynte å gå mot scenen, hvisket jeg til ham: "Du vet at du er stuck med meg for alltid, ikke sant?"
Han lo mykt. "Det beste valget jeg noen gang har gjort."
Kanskje blod betyr noe, kanskje biologi setter spor i livet. Men jeg hadde lært noe sterkere enn det: En forelder er den som blir når det å bli koster alt.
