En Uventet Forbindelse
"Vær så snill… få deg noe varmt," sa jeg. Han så opp, virkelig så på meg, og jeg spurte ham hva navnet hans var. "Arthur," svarte han stille. Jeg introduserte meg selv og tvillingene mine, og han gjentok navnet mitt som om han ikke ville glemme det. Den kvelden gikk jeg hjem i regnet, tre miles til leiligheten min, med jentene tett inntil meg.
De neste årene var ikke enkle. Jeg jobbet på en diner om ettermiddagen og på biblioteket om natten, og sov når jentene sov. En kvinne i bygningen min, fru Greene, endret alt. Hun tilbød seg å passe jentene mens jeg jobbet, og sa at jeg måtte fullføre skolen.
Livets Uventede Vendepunkt
Sytten år senere, da jeg var 44, ble livet mitt snudd på hodet igjen. Mae ble alvorlig syk, og jeg begynte å slite med medisinske regninger som aldri stoppet. En dag, mens jeg satt på kontoret mitt, kom en mann i en mørk dress inn og presenterte seg som Carter, som representerte Arthur sin bo. Han fortalte meg at Arthur hadde brukt over 30 år på å lete etter meg.
Da jeg åpnet boksen han ga meg, oppdaget jeg en slitt notatbok med notater om meg og jentene mine. "Aldri glem Nora med de to babyene," sto det skrevet. Arthur hadde fulgt med på livet mitt, og notatene hans var fylt med omtanke.
