Dr. Miller brukte sine kontakter til å lete etter Emilio. Han ansatte en privatetterforsker. Han visste at sønnen hans var i live, et sted. Clara fikk beskjed om at de lette, men hun ba dem ikke fortelle henne noe før de fant ham. Hun ville ikke ha falske håp. Hun fokuserte på jobben og babyen. Nattene var lange. Babyen gråt mye, og Clara var utmattet. Men hver gang hun så på ham, fant hun styrke. Han var grunnen til at hun sto opp om morgenen.
En uke senere ringte legen. "Vi har et spor," sa han. "Han jobber på en byggeplass i Ohio. Han bruker et annet navn." Clara kjente en klump i halsen. "Bruker han et annet navn?" "Ja. For å gjemme seg. Fra meg." Clara la på telefonen. Emilio gjemte seg ikke bare fra faren. Han gjemte seg fra henne også. Han visste at hun var gravid. Hvorfor hadde han ikke kommet tilbake? Hva var så viktig at han ofret familien sin?
Kapittel 7
Reisen Til Ohio
Clara bestemte seg for å dra. Hun kunne ikke vente lenger. Hun trengte svar. Dr. Miller tilbød seg å kjøre, og denne gangen sa hun ja. Det var en lang kjøretur. De snakket lite. Legen så ut av vinduet, Clara så på veien. Da de nærmet seg byggeplassen, kjente Clara nervøsiteten vokse. Hva skulle hun si? Hva hvis han ikke ville se henne? Hva hvis han hadde en ny familie? Tankene surret i hodet hennes som en flokk insekter.
De parkerte bilen og gikk mot brakken. Arbeiderne så på dem da de kom. En formann pekte mot en mann som bærte planker. Han var tynnere enn før, og han hadde skjegg. Men det var Emilio. Clara stoppet opp. Hjertet hennes sto stille. Han snudde seg, og så henne. Plankene falt ut av hendene hans. Han ble stående som lammet. Tiden sto stille på den støvete byggeplassen.
Kapittel 8
Konfrontasjonen
Emilio gikk bort til dem. Han så på Clara, så på faren sin, og så tilbake på Clara. "Hva gjør du her?" spurte han med hes stemme. Clara tok et skritt frem. "Jeg fødte," sa hun. "Du har en sønn." Emilio ble blek. Han så ut som om han skulle besvime. "En sønn?" hvisket han. "Ja. Han er tre uker gammel." Emilio så på faren sin. "Visste du?" "Ja," sa Dr. Miller. "Og nå vet du det også." Emilio dekket ansiktet med hendene.
"Jeg kunne ikke," sa Emilio. "Jeg hadde ingenting. Jeg kunne ikke gi dere noe." Clara kjente sinnet boble opp. "Jeg ba ikke om penger. Jeg ba om deg. Jeg ba om at du skulle bli." Emilio ristet på hodet. "Min far ville ha knust meg. Han ville ha tatt over alt. Jeg måtte dra for å være meg selv." Clara så på Dr. Miller. "Hørte du det? Han dro på grunn av deg." Legen så ut som om han hadde fått et slag.
