Utenfor kirken ventet reportere. Nyheten om arrestasjonen spredde seg raskt. Vanessa prøvde å gjemme ansiktet bak en stor solbrille, men noen kjente henne igjen. "Er du elskerinnen?" ropte en reporter. "Visste du at han forgiftet kona?" Vanessa skyndte seg inn i en taxi uten å svare. Hun ringte Elliot fra telefonen sin, men nummeret var allerede sperret. Hun innså at hun hadde bundet skjebnen sin til en mann som nå var en dømtd mann. Affæren var ikke lenger spennende; den var nå en del av en kriminalsak.
Hun dro hjem til leiligheten de hadde delt i hemmelighet. Politiet ventet der. De hadde ransakingstillatelse. "Vi trenger å beslaglegge alle eiendeler knyttet til Elliot Vance," sa betjenten. Vanessa måtte se på mens de tok med seg møblene, elektronikken og til og med klærne han hadde lagt igjen. Hun sto igjen i en tom leilighet. Hun innså at hun ikke var noe uten ham heller. Hun hadde byttet en mann som kontrollerte henne, mot en mann som ødela henne. Nå sto hun alene, med et rykte som var ødelagt i hele byen.
Kapittel 7
Fengselscellen
Elliot ble plassert i varetekt i det statlige fengselet. Cellen var kald og luktet av desinfeksjonsmiddel og fortvilelse. Han satt på den smale køyen og stirret på de grå veggene. Tankene hans surret. Hvordan hadde Naomi visst? Hvordan hadde hun klart å skjule et imperium på 47 millioner dollar under nesen på ham i ti år? Han hadde sett henne sitte ved kjøkkenbordet sent på kveldene. Han trodde hun spilte nettspill eller så på videoer. Hun hadde bygget en bedrift.
En medfange banket på veggen. "Hva er du her for?" spurte mannen. "Jeg er uskyldig," sa Elliot automatisk. Mannen lo. "Det sier alle her. Spesielt de hvite krage-forbryterne." Elliot la seg ned og lukket øynene. Han tenkte på Naomis ansikt i kisten. Hun så fredfull ut. Nå forstod han hvorfor. Hun visste at hun hadde vunnet. Hun hadde ofret livet sitt for å sikre at han aldri skulle nyte fruktene av sine forbrytelser. Det var en seier som kostet henne alt, men hun hadde betalt prisen villig.
Kapittel 8
Advokatens Strategi
Sarah, Naomis advokat, arbeidet døgnet rundt. Hun hadde ikke bare videoen; hun hadde en mappe full av bevis som Naomi hadde samlet i årevis. Dagbøker, opptak av samtaler, kopier av Elliot's passord. Naomi hadde vært en spion i sitt eget hjem. Sarah møttes med påtalemyndigheten. "Vi har nok til livstid," sa hun. "Hun dokumenterte alt." Påtalemyndigheten var imponert over grundigheten. Det var sjelden de så en sak som var så godt forberedt av offeret selv.
"Hun visste at hun kom til å dø," sa Sarah. "Og hun sørget for at rettferdigheten ville seire uansett." Saken fikk stor oppmerksomhet i media. "Den Døde Hustruens Hevn" sto det i overskriftene. Folk var fascinert av hvordan en kvinne som ble sett på som svak, hadde manipulert situasjonen så perfekt. Elliot's forsvarer prøvde å argumentere for at videoen var manipulert, men digitale eksperter bekreftet at den var ekte. Naomis fingeravtrykk var på filene. Hennes digitale signatur var overalt. Det var umulig å benekte.
