Politiet åpnet en formell etterforskning samme ettermiddag. Graven som Luna hadde voktet ble merket som et potensielt åsted, og en ordre om gravning ble utstedt av en dommer. Lokalbefolkningen var sjokkerte. De hadde sett på hunden som et symbol på kjærlighet og lojalitet, men nå ble det klart at hun kanskje var det eneste vitnet til et mord. Politiet intervjuet de som hadde sett hunden først, og alle fortalte den samme historien: hun hadde dukket opp natten etter begravelsen og ikke beveget seg siden. Det var som om hun ventet på at noen skulle komme og hente henne, eller at hun ventet på at sannheten skulle komme frem.
USB-minnepinnen ble sendt til en spesialavdeling for digital etterforskning. Innholdet var kryptert, men ekspertene jobbet døgnet rundt for å knekke koden. I mellomtiden ble Luna flyttet til et dyrehjem med spesiell sikkerhet, for etterforskerne fryktet at de som sto bak dødsfallet kanskje ville forsøke å rydde opp i alle løse ender, inkludert et vitne med fire bein. Henrik besøkte henne hver dag, og han la merke til at hun begynte å spise igjen nå da hun visste at oppdraget hennes var over. Øynene hennes fikk tilbake glansen, som om en tung byrde var løftet fra de små skuldrene hennes.
Kapittel 4: Hvem Lå I Graven?
Da graven ble åpnet, møtte politiet en overraskelse. Kisten inneholdt en kropp, men det var ikke mannen som eide hunden. Det var en hjemløs mann som hadde blitt kledd i eierens klær og begravd i all hemmelighet. Den virkelige eieren, en velkjent forretningsmann ved navn Thomas Berg, var fortsatt savnet. Dette endret saken fra et mulig drap til en komplisert konspirasjon involving identitetstyveri og forsikringssvindel. Noen hadde brukt store ressurser på å få verden til å tro at Thomas var død, og Luna hadde vært den eneste som visste at noe ikke stemte med lukten fra graven.
Henrik forsto nå hvorfor hunden ikke hadde spist. Hun visste at mannen i graven ikke var hennes herre. Hun hadde ventet på den rette lukten, den rette stemmen. Da politiet innså dette, skjønte de at Thomas kanskje fortsatt var i live et sted, eller at kroppen hans var gjemt et annet sted. USB-minnepinnen ble endelig dekryptert, og den inneholdt videoer og dokumenter som pekte mot Thomas' egen bror, Markus, som arvingen til formuen. Markus hadde alt å vinne på at Thomas forsvant, og han hadde tilsynelatende hatt hjelp til å iscenesette hele scenen på kirkegården.
Kapittel 5: Jakten På Thomas
Med ny informasjon fra USB-en, satte politiet i gang en omfattende søking etter Thomas Berg. Videoene viste at han hadde blitt holdt fanget i et forlatt lager ved havnen, like før han angivelig døde. Politiet stormet lageret, men det var tomt. Likevel fant de ferske spor som tydet på at han hadde blitt flyttet nylig. Luna ble tatt med til åstedet, og hennes reaksjon var umiddelbar. Hun begynte å bjeffe og dro i båndet mot en gammel lastebil som sto parkert i skyggen. Politiet undersøkte kjøretøyet og fant hårstrå og fiber som matchet Thomas' klær.
Etterforskningen førte dem til en avsidesliggende hytte i skogen, eid av et falskt navn som kunne spores tilbake til Markus. Da politiet omringet hytta, hørte de svake rop om hjelp inni. Da døren ble sparket inn, fant de Thomas, svekket og dehydrert, men i live. Han hadde blitt holdt fanget i en måned, mens broren hans hadde gått rundt i byen og sørget over en mann som ennå ikke var død. Thomas' første ord da han så politimennene var ikke om seg selv, men om hunden. «Er Luna trygg?» spurte han. Det viste hvor sterkt båndet mellom dem var, selv gjennom grusomhet og svik.
