Oppdagelsen av isboksen vekket minner om et nå utdødd yrke: ismannen. Disse flittige mennene spilte en viktig rolle i hverdagen, og fraktet store isblokker med metalltenger til hus, restauranter og til og med små butikker.
Mange hjem hadde skilt i vinduene som viste hvor mange pund is de trengte den dagen. Ismannen ville hogge og dele ut den riktige mengden, ofte med stopp i nabolaget før han dro videre til neste kommune.
En Tidskrevende Prosess
Det var et fungerende system, men også krevende. Folk måtte planlegge måltidene sine basert på hvor lenge isen ville vare. Jo varmere været var, jo raskere smeltet isen; derfor ble islevering mer hyppig om sommeren.
I motsetning til moderne rustfrie kjøleskap med isdispensere og datastyrte kontroller, var isboksen helt mekanisk. Den krevde ikke elektrisitet—bare en konstant tilførsel av is og flittig vedlikehold.
