Neste morgen våknet jeg før Meredith. Jeg gikk ned til kjøkkenet og laget frokost. Da hun kom ned, var bordet dekket. Ingen store festmiddager, bare enkel mat som vi kunne spise sammen i ro. "Hvordan føles det?" spurte jeg. Hun tenkte seg om før hun svarte. "Som om jeg kan puste igjen," sa hun. "Jeg har gått rundt og ventet på at hun skulle ringe på døren hver dag." Det var en tung innrømmelse om hvor mye angst hun hadde levd med.
"Det skal ikke skje igjen," lovte jeg. "Vi skal sette nye regler. Ingen i familien kommer inn i dette huset uten at vi begge er enige om det." Meredith nikket. "Jeg stoler på deg," sa hun. "Men jeg trenger å vite at jeg også har en stemme." Det var en viktig påminnelse. Det var ikke nok at jeg beskyttet henne; hun måtte føle at hun kunne beskytte seg selv også. Vi måtte bygge dette sammen.
Kapittel 13
Morgenen Etter
Telefonen begynte å ringe klokken ni. Det var moren vår. Hun hadde hørt fra Allison om hva som hadde skjedd. "Hva har du gjort, Evan?" spurte hun sint da jeg tok telefonen. "Du kan ikke behandle søsteren din slik. Hun er familie." Jeg holdt telefonen langt fra øret da stemmen hennes ble for høy. "Mor," sa jeg rolig. "Allison behandlet Meredith som en tjener. Jeg tolererer ikke det."
"Det er bare en misforståelse," sa mor. "Allison er sensitiv. Du vet hvordan hun er." "Jeg vet nøyaktig hvordan hun er," svarte jeg. "Og jeg vet hvordan Meredith er. Og Meredith kommer først." Jeg la på før mor kunne svare. Jeg visste at dette ville skape spenning i familien på lang sikt, men jeg var villig til å ta den kampen. Meredith så på meg mens jeg la på telefonen. "Var det mor?" spurte hun. Jeg nikket. "Da må vi være forberedt," sa hun. "Det kommer ikke til å slutte der."
Kapittel 14
Familien Ringer
Resten av dagen ringte flere familiemedlemmer. Noen støttet Allison, andre var nøytrale. Det var tydelig at Allison hadde drevet en kampanje mot oss allerede. Ryktene spredde seg raskt i den lille byen vår. Men jeg brydde meg ikke. Jeg hadde sannheten på min side, og jeg hadde Meredith. Vi satt i stuen og gikk gjennom posten sammen. Det var en enkel aktivitet, men den føles som en bekreftelse på at vi delte livet vårt igjen.
"Vi bør endre passordene," sa Meredith plutselig. "På alt." Jeg nikket. "Allerede gjort. Jeg har også kontaktet banken. Allison har ikke lenger tilgang til noen av våre kontoer." Meredith pustet ut. "Det er godt å høre." Vi begynte å lage en liste over ting vi måtte ordne. Sikkerhetssystemet måtte oppdateres. Låsene skulle skiftes. Det var praktiske ting, men de ga oss en følelse av kontroll tilbake.
