En handling av medmenneskelighet
Kvinnen ser opp på dem med en stille bønn i blikket. Uten å tenke seg om, kneler Mateo ved siden av henne og begynner å løsne knutene med sine små hender. Samuel, som overvinne sin frykt, gir henne vann fra flasken de hadde med seg. Kvinnen, som nå vet at hun ikke er alene, begynner å forstå at det er håp.
Mateo ber stille, og Samuel trøster henne med ord om at alt vil bli bra, selv om han ikke vet hvordan. De tenker ikke på arv eller svik; de tenker bare på å redde henne. Sammen bærer de henne til et tryggere sted, og selv om hun er tung, gir de ikke opp.
En ny begynnelse
Da de endelig når bestemoren Rosas hus, føler de en lettelse som fyller dem med styrke. Rosa tar imot dem uten spørsmål, og begynner straks å ta vare på den skadde kvinnen. Doña Elena, som hun heter, begynner å dele sin historie, og forteller om sviket fra sine egne barn.
Rosa lytter uten å avbryte, og når Elena er ferdig, minner hun dem om at ingen har rett til å ta et annet menneskes liv. Hjelpen de ga, er ikke bare en handling av mot, men av medmenneskelighet.
En uventet virkelighet
Som tiden går, blir det klart at de som har forsøkt å skade Doña Elena, ikke vil gi opp så lett. Mateo og Samuel innser at deres handlinger har plassert dem midt i en større historie, der urettferdighet begynner å vise sitt sanne ansikt.
De lærer at det å gjøre det rette noen ganger skjer når ingen andre ser. I en verden der svik kan komme fra de nærmeste, er det også rom for mot og medfølelse.
