Døren åpnet seg og Emily kom inn, rød i kinnene av hastverket. "Blomstene er perfekte," sa hun og smilte bredt. "Du kommer til å se fantastisk ut, Sarah." Hun la merke til at jeg satt stille og ikke hadde tatt på meg skoene ennå. "Er alt bra? Du ser litt blek ut." Jeg tvang frem et smil, et smil som føles som det rev i ansiktet mitt. "Bare nervesystemet," løy jeg. "Og litt smerter i ryggen, du vet hvordan det er nå."
Emily kom bort og la en hånd på skulderen min. "Han elsker deg så høyt," sa hun uskyldig. "Jeg så ham gråte da han fikk på seg smokingen." Ordene hennes var som salt i såret. Hun visste ikke. Ingen visste. Ethan var en mester i å spille en rolle, og han hadde lurt oss alle. "Ja," sa jeg lavt. "Han elsker meg." Jeg reiste meg opp og begynte å ta på meg skoene. Hver bevegelse sendte en bølge av smerte gjennom kroppen, men jeg ignorerte det. Jeg hadde en jobb å gjøre, og Emily skulle ikke være en del av dette før det var for sent.
Kapittel 4
Beslutningen Er Tatt
Jeg så på klokken på veggen. Tretti minutter igjen. Jeg hadde bestemt meg. Jeg skulle ikke avlyse bryllupet i stillhet. Jeg skulle ikke la ham fortsette å lyve til familien min og vennene mine. Han ville ha statusen, han ville ha arven som fulgte med ekteskapet med meg, og han ville ha kontrollen over barnet vårt. Men han skulle ikke få meg. Jeg gikk bort til speilet igjen og rettet på sløret. Det var gjennomsiktig, akkurat som løgnene hans hadde vært.
Jeg åpnet vesken min og tok ut en liten diktafon jeg hadde kjøpt for years siden til journalistikkurs jeg aldri fullførte. Jeg skrudde den på og la den i lommen på kjolen, nær magen. Hvis han sa noe i dag, skulle det bli hørt. Jeg visste at dette kunne ødelegge ryktet mitt også, at folk kunne si at jeg var hevngjerrig eller ustabil. Men akkurat nå brydde jeg meg ikke. Sannheten var viktigere enn omdømmet. Jeg var klar til å brenne broene hvis det betydde at jeg kunne redde barnet mitt fra en far som ikke ønsket det.
