Neste morgen gikk vi til politistasjonen. Det var ikke den lokale stasjonen, jeg ville ikke risikere at Neil hadde kontakter der. Vi dro til fylkespolitiet. Da jeg fortalte historien, så betjenten på meg med medynk. "Fru, jeg forstår at du savner datteren din," sa han. "Men dette høres ut som en psykose. Vi har en dødsattest. Vi har en grav." Jeg la frem Grace. "Se på henne!" ropte jeg. "Er dette en spøkelse?" Betjenten så på Grace. Hun så ut som et skremt barn, ikke en zombie. Han begynte å ta notater. Men jeg så tvilen i øynene hans. Neil hadde gjort jobben sin godt. Han hadde overtalt alle.
De tok fingeravtrykk av Grace for å bekrefte identiteten hennes. Det tok timer å vente. Jeg satt i gangen og holdt Grace i hånden. Hun skalv. "Kommer de til å tro oss?" spurte hun. "De må," sa jeg. Men jeg var ikke sikker. Da resultatet kom, ble stemningen i rommet endret. DNA-testen matchet meg. Dødsattesten var en forfalskning. Sykehuset hadde blitt lurt. Neil hadde bestukket noen. Politiet begynte å våkne. "Vi må finne mannen din," sa etterforskeren. "Og vi må finne ut hvor han har skjult pengene." Jeg nikket. Jakten hadde begynt.
Kapittel 4
Neil Forsvinner
Da politiet dro hjem til oss for å arrestere Neil, var han borte. Huset var tomt. Han hadde pakket en veske og forsvunnet i løpet av natten. Han visste at vi hadde vært hos politiet. Han visste at spillet var over. På kjøkkenbordet lå det en lapp. "Dere forstår ikke," sto det. "Jeg beskyttet henne." Jeg kastet lappen i søpla med skjelvende hender. Beskyttet? Han hadde fengslet henne. Etterforskeren så på meg. "Han kommer ikke til å dra langt," sa han. "Vi har sperret kontoene hans. Han kan ikke bruke kredittkort." Men jeg kjente Neil. Han hadde kontanter gjemt. Han hadde planlagt for dette.
Grace satt i bilen og så på huset vårt. "Skal vi aldri bo der igjen?" spurte hun. "Nei," sa jeg. "Det huset er fylt av løgner. Vi trenger et nytt sted." Politiet satte oss i et trygt hus. Et sted hvor ingen visste hvor vi var. Jeg begynte å føle meg litt tryggere, men skyggen av Neil hang over oss. Han var der ute et sted. Og han visste hvor svak jeg kunne være. Han visste hvordan han kunne manipulere meg. Jeg måtte være sterkere denne gangen. Ikke bare for meg, men for Grace. Hun trengte en mor som kunne beskytte henne, ikke en som lot seg lure.
Kapittel 5
Hyttene I Skogen
Politiet fant hytta hvor Grace hadde blitt holdt skjult. Det var en gammel jaktbu miles fra nærmeste vei. Da jeg så bilder av stedet, kjente jeg kvalmen. Det var ett rom. En seng. En bøtte. Grace hadde bodd der i to år. "Han lot meg ikke gå ut," sa Grace da jeg viste henne bildene. "Han sa det var farlige dyr. Og farlige mennesker." Jeg omfavnet henne hardt. Jeg ønsket jeg kunne strupe Neil med mine egne hender. Politiet fant dagbøker der. Neil hadde dokumentert alt. Hvorfor han gjorde det. Gjelden. Forsikringen. Han hadde sett på Grace som en billett til frihet, ikke som en datter.
Etterforskeren viste meg forsikringspapirene. "Han tok ut en stor polis på henne da hun var liten," sa han. "Dobbelt erstatning ved dødsfall." Det var derfor. Det hadde aldri handlet om sorg. Det hadde handlet om grådighet. Han hadde sett en mulighet da ulykken skjedde. I stedet for å la henne leve, hadde han valgt pengene. Og da hun våknet, hadde han valgt å skjule beviset på svindelen. Jeg følte meg skitten. Jeg hadde delt seng med et monster. Og jeg hadde latt ham begrave datteren vår levende.
