Dagen da skilsmissepapirene endelig ble signert, var det ingen dramatikk. Vi møttes på advokatkontoret, signerte hver sin bunke, og vekslet ikke et ord. Da jeg gikk ut av bygningen, kjente jeg en fysisk letthet i kroppen. Ti år av livet mitt var formelt avsluttet. Jeg var ikke lenger fru Hansen; jeg var meg selv igjen. Advokaten min fulgte meg ut og ga meg en klem. "Du gjorde det bra," sa hun.
"Vi gjorde det bra," rettet jeg henne. Uten hennes hjelp hadde jeg kanskje gitt opp for tidlig. Jeg satte meg inn i bilen og kjørte hjem til min nye leilighet. På veien stoppet jeg og kjøpte en flaske vin og en kake. Det var en liten feiring, men den betydde alt. Jeg hadde vunnet tilbake kontrollen over mitt eget liv. Og det var den beste følelsen i verden.
