Mens Zainab og Yusha planla forsvaret sitt, satt søstrene hjemme og kokte av sjalusi. Aminah kunne ikke akseptere at den blinde søsteren nå levde i luksus, mens de måtte spare til maten. "Det er ikke rettferdig," sa Aminah til faren. "Hun kan jo ikke engang se pengene hun sitter på. Vi burde ta dem fra henne." Faren nikket. "Vi skal ta dem. Men vi må være lure. Hvis vi går til politiet, vil Yusha vinne. Vi må få Zainab til å vende seg mot ham." Aminah smilte ondskapsfullt. "La meg håndtere det. Jeg vet hvordan jeg skal snakke til henne. Hun er naiv."
Dagen etter dro Aminah alene til hytta. Hun banket på døren og kalte på Zainab. "Søster! Jeg kommer i fred!" ropte hun. Zainab åpnet døren forsiktig. "Hva vil du, Aminah?" spurte hun. Aminah la ansiktet i folder av falsk bekymring. "Jeg er bekymret for deg. Far sier at Yusha planlegger å forlate deg. At han bare bruker deg for å skjule pengene sine. Han sier at han allerede har funnet en ny kone i byen." Zainab kjente et stikk av smerte, men hun husket Yushas øyne da han fortalte sannheten. "Jeg tror ikke på deg," sa hun. Aminah ble sint. "Du er blind for sannheten, akkurat som du er blind for verden!"
Kapittel 7
Tillitens Prøve
Da Aminah hadde dratt, satt Zainab stille. Tvilen gnagde. Hva om Aminah hadde rett? Hva om Yusha bare ventet på rett øyeblikk for å forlate henne? Da Yusha kom hjem, kjente hun på stemmen hans. Var det en endring? Var han mer distansert? "Hva er galt?" spurte Yusha og la merke til hennes stillhet. Zainab tok et dypt pust. "Søsteren min var her. Hun sa at du vil forlate meg. At du bare bruker meg." Yusha ble stille. Så hørte hun lyden av at han la fra seg noe tungt. Han gikk bort til henne og knelte ned.
"Zainab," sa han mykt. "Se på meg." Hun snudde ansiktet mot ham. "Jeg kan ikke se deg," sa hun. "Men jeg kan føle deg. Og jeg velger å stole på det jeg føler." Yusha tok hånden hennes og la den mot brystet sitt. "Føler du hjertet mitt?" spurte han. "Det slår for deg. Bare for deg. Jeg har ingen annen kone. Jeg har ingen andre planer. Du er min dronning, og dette huset er vårt slott. La ikke andres gift ødelegge det vi har bygget." Zainab kjente tårene presse på. Hun la hodet mot skulderen hans. "Jeg tror på deg," hvisket hun.
Kapittel 8
Politiet Kommer
Yusha hadde ikke ventet. Han hadde tilkalt politiet mens Aminah fortsatt var der, men han lot henne gå for å samle mer bevis. Nå sto politimennene utenfor farens hus. Faren ble sjokkert da de banket på døren. "Hva er meningen?" skrek han. "Jeg er en respektert mann!" Politimannen så på ham uten å blunke. "Du er anklaget for utpressing, trusler og forsøk på svindel. Du må bli med oss." Faren så på døtrene sine. "Gjør noe!" ropte han. Men Aminah og den andre søsteren trakk seg bakover. De ville ikke bli dratt ned i fallet hans.
Faren ble ført bort i håndjern. Han ropte forbannelser etter Zainab, som sto i døren til hytta sammen med Yusha. "Du vil angre på dette!" skrek han. "Du er ingenting uten meg!" Zainab løftet haken. "Jeg er mer uten deg enn jeg noen gang var med deg," svarte hun rolig. Da politibilen forsvant i støvskyen, kjente hun en vekt løfte seg fra skuldrene hennes. Frykten var borte. Hun var fri. Yusha la armen rundt henne. "Du var modig," sa han. "Nei," sa hun. "Jeg var bare ferdig med å være redd."
