Daniel satt der helt lammet. Han så på faren til sin forlovede, deretter på moren sin, og til slutt på Emily som så helt fortapt ut. "Far?" sa Daniel usikkert til Richard. "Hva mener du med årsrapport? Mamma solgte verkstedet for år siden. Hun har bare pensjonen sin." Daniel trodde fortsatt på historien han hadde fått fortalt i så mange år. Han trodde moren hans var en fattig enke som kjempet for å få endene til å møtes, og at Richards reaksjon måtte være en misforståelse.
Margaret så på sønnen sin med et blikk fullt av kjærlighet, men også en dyp sorg. Hun hadde beskyttet ham fra sannheten for lenge, og nå sto han der, uvitende om at moren hans faktisk kunne kjøpe hele Carter-familien og deres hus uten å merke det i lommeboka. "La oss spise," sa Margaret rolig og brøt stillheten. "Maten blir kald, og jeg er sikker på at Victoria har brukt lang tid på å lage den." Hun visste at hun måtte la dramaet utspille seg naturlig, for sannheten ville komme frem uansett hva hun gjorde.
Kapittel 4: Victorias mistenksomhet vokser
Victoria nektet å gi seg. Hun var en kvinne som likte å ha kontroll, og situasjonen gled henne stadig mer ut av hendene. "Nei, vent nå," insisterte hun og slo hånden i bordet slik at glassene klirret. "Richard, du skal forklare deg nå. Du kjente henne? Fra hvor? Og hvorfor så du så redd ut?" Hun snudde seg mot Margaret igjen, og denne gangen var blikket hennes iskaldt. "Hvis du har lurt oss, hvis du har lurt Daniel... så vil jeg vite det med en gang. Vi tolererer ikke løgnere i denne familien."
Margaret tok en rolig slurk av vannet sitt. "Jeg har aldri løyet, Victoria," svarte hun mildt. "Jeg har bare ikke korrigert misforståelser. Daniel tror jeg er fattig fordi det er det han trenger å tro for å stå på egne ben. Men din mann... han vet bedre." Victoria snudde seg mot ektemannen igjen, og nå var det ikke lenger bare forvirring i øynene hennes, men ren sinne. Hun følte seg lurt, ikke bare av Margaret, men av mannen sin som tydeligvis skjulte en stor hemmelighet for henne.
Kapittel 5: Richard bryter sammen
Richard visste at han ikke kunne lyve seg ut av dette. Margaret satt der med en autoritet som strålte ut av henne, selv i de enkleste klær. Det var måten hun holdt ryggen på, måten hun så folk inn i øynene på. "Hun er... hun er sjefen min," hvisket Richard, og stemmen hans var knapt hørbar i det store rommet. "Hun eier LewisTech. Hun er administrerende direktør." Ordene hang i luften som en dom. Emily gispet og dekket munnen med hånden, mens Daniel bare stirret tomt fremfor seg, ute av stand til å prosessere informasjonen.
"Hva?" skrek Victoria, og stemmen hennes sprakk. "Du jobber for henne? For denne... denne kvinnen?" Hun pekte på Margaret som om hun var en farlig forbryter. "Og du visste det? Du lot meg sitte her og fornærme henne? Du lot meg snakke om penger og bryllupsutgifter til en kvinne som tjener mer enn oss alle til sammen?" Richard senket hodet i skam. Han visste at karrieren hans var over, at ryktet hans var ødelagt, og at ekteskapet hans hang i en tynn tråd.
Kapittel 6: Daniels oppvåkning
Daniel reiste seg sakte fra stolen. Bevegelsen var tung, som om han bar på en stor vekt. Han så på moren sin, og for første gang så han henne virkelig. Han så ikke lenger den fattige enken han hadde trodd han måtte ta vare på. Han så en sterk, mektig kvinne som hadde valgt å leve enkelt til tross for rikdommen. "Mamma?" sa han, og stemmen hans var full av spørsmål. "Er det sant? Er du virkelig så rik?" Margaret nikket langsomt. "Ja, Daniel. Det er sant. Men pengene har aldri definert hvem jeg er."
"Men hvorfor?" spurte Daniel, og tårene begynte å presse seg på. "Hvorfor lot du meg tro at vi var fattige? Hvorfor lot du meg slite for å betale regningene dine når du kunne ha kjøpt hele gata?" Margaret reiste seg og gikk bort til sønnen sin. Hun la hendene på skuldrene hans. "Fordi jeg ville at du skulle lære verdien av en dollar, Daniel. Jeg ville at du skulle jobbe for det du har, ikke arve det. Og jeg ville vite om du elsket meg for hvem jeg er, eller for hva jeg har. Til nå har du bestått prøven med glans."
