Bryllupsdagen kom, og himmelen over Margarets hage var klar og blå. Klipperosene blomstret, akkurat som i historien om Joana, som om naturen selv feiret dagen. Det var ikke mange gjester, bare nære venner og familie som virkelig betydde noe. Margaret sto ved alteret, kledd i en enkel, elegant silkekjole. Hun så ikke ut som en direktør i milliardklassen; hun så ut som en stolt mor.
Da Daniel og Emily utvekslet løftene sine, var det ingen som tenkte på penger eller status. Det handlet kun om kjærligheten mellom to mennesker som hadde funnet hverandre gjennom vanskeligheter. Margaret tørket en tåre da de kyss hverandre. Hun visste at sønnen hennes var i trygge hender. Han hadde funnet en partner som delte hans verdier, ikke en som delte foreldrenes grådighet.
Kapittel 20: Festen etter seremonien
Festen var enkel men hjertevarm. Det var hjemmelaget mat, musikk spilt av venner, og latter som fylte hagen. Victoria og Richard sendte en melding om at de ikke kunne komme på grunn av "uforutsette omstendigheter", men alle visste sannheten. De var ikke invitert, og de visste det. Det gjorde ikke noe for stemningen. Tvert imot føltet alle seg friere uten deres dømmende blikk.
Margaret danset med sønnen sin under stjernene. "Er du glad, mamma?" spurte Daniel. "Mer enn du aner," svarte hun. "Jeg har fått tilbake sønnen min, og jeg har fått en datter jeg kan stole på. Det er mer verdt enn alle millionene mine." I det øyeblikket forsto Daniel endelig hvorfor moren hans hadde holdt hemmeligheten. Det handlet aldri om pengene. Det handlet om å finne sannheten i et verden full av løgner.
Kapittel 21: Et år senere
Et år etter bryllupet hadde livet normalisert seg. Daniel og Emily bodde i et lite hus de hadde kjøpt selv, med lån de betalte ned på egenhånd. Margaret trakk seg gradvis tilbake fra den daglige driften av LewisTech, og overlater mer ansvar til en ny, ærlig ledelse. Hun tilbrakte mer tid i hagen sin, dyrket roser og underviste unge kvinner i hvordan å starte egne bedrifter.
Victoria og Richard hadde flyttet til en mindre by, langt unna det sosietetslivet de en gang dyrket. De levde et stille liv, og ryktene sa at de hadde funnet en ny ydmykhet. Margaret hørte om dem av og til, men hun tenkte sjelden på dem. De var blitt en del av fortiden, en lærepenge som hadde formet fremtiden til familien hennes på en positiv måte.
