I tenårene begynte hvert av barna å utvikle sine egne personligheter. Emma ble den ansvarlige, den som tok vare på de yngre. Lukas og Markus fant hver sin vei – Lukas til sport, Markus til musikk. Sofia ble den akademiske, alltid med nesen i en bok. Og Noah, den yngste, ble drømmeren som alltid så på stjernene.
Men de delte alle et felles spørsmål: Hvem var de egentlig? Hvor kom de fra? Anna hadde fortalt dem sannheten om Richard, men de ville vite mer. De ville se bilder, vite historier, forstå hvorfor. Og Anna visste at hun ikke kunne beskytte dem fra sannheten for alltid. En dag måtte de få vite alt.
Kapittel 9: DNA-testen
Da Emma fylte atten, ba hun om en DNA-test. «Jeg trenger å vite, mamma,» sa hun. «Jeg trenger å vite om han virkelig er faren vår.» Anna nølte. Hun visste hva resultatet ville vise, men hun var også redd for hva det kunne gjøre med barna. Likevel nikket hun. «Hvis det er det du trenger, skal vi gjøre det.»
Testen ble sendt inn, og resultatet kom tre uker senere. Anna åpnet konvolutten med skjelvende hender. Der sto det svart på hvitt: 99,9% sannsynlighet for farskap. Alle fem var Richards barn. Hun hadde sagt sannheten hele tiden. Tårene rant da hun viste resultatet til Emma. «Jeg visste det,» hvisket Emma. «Men nå har vi bevis.»
Kapittel 10: Beslutningen om konfrontasjon
Med DNA-resultatet i hånden diskuterte søskenene hva de skulle gjøre. Noen ville kontakte Richard, andre ville la det være. «Han forlot oss,» sa Markus bittert. «Hvorfor skulle vi gi ham sjansen til å såre oss igjen?» Men Emma hadde en annen idé. «Ikke for oss. For mamma. Hun fortjener at sannheten blir kjent.»
Anna lyttet til barna sine diskutere, og hjertet hennes fyltes med stolthet. De var sterke, kloke og rettferdige. Til slutt ble de enige. De skulle ikke kontakte Richard privat. De skulle avsløre sannheten offentlig, på en måte som ingen kunne ignorere eller dysse ned. Det var på tide at byen fikk vite hva som egentlig hadde skjedd.
