Zara satt på gulvet i hytta og stirret på stoffet. Navnet Bimbo ringte en klokke i hodet hennes. Det var navnet på en av de rikeste kvinnene i landsbyen. Konen til Mario, mannen som eide mesteparten av jorda. Zara reiste seg opp. Hun forstod nå hvorfor Tunde hadde holdt henne skjult. Hvis Bimbo var moren hennes, og hun hadde kastet henne bort, var det en grunn til det. Kanskje var hun ikke ønsket. Kanskje var hun en skam. Men Zara følte ikke skam. Hun følte sinne. Et kaldt, hardt sinne som ga henne styrke.
Hun pakket en veske med litt klær og mat. Hun låste hytta og gikk opp mot landsbyen. Det var på tide å møte skjebnen. Hun visste ikke hva hun skulle si. Skulle hun kreve kjærlighet? Skulle hun kreve hevn? Hun visste bare at hun ikke kunne vende tilbake til elven. Hun måtte se kvinnen i øynene. Hun måtte se om det fantes noe menneske der inne, eller bare en tom skal. Veien opp til landsbyen var lang, og solen stekte, men Zara gikk uten å stoppe. Skjebnen ventet.
Kapittel 7
Inntoget I Landsbyen
Da Zara kom til markedsplassen, snudde alle hodene. Hun var vakker på en måte som skremte folk. Hun gikk med en verdighet som en dronning, selv om klærne hennes var enkle. Ryktet om Tundes datter som tok over fisket hadde nådd landsbyen, men få hadde sett henne ansikt til ansikt. Hun gikk rett mot det store huset på toppen av bakken. Huset til Mario og Bimbo. Vaktene ved porten prøvde å stoppe henne, men hun så på dem med et blikk som fikk dem til å vike. "Jeg skal snakke med Bimbo," sa hun. Stemmen hennes var rolig, men bestemt.
Bimbo satt i hagen og drakk te da hun hørte bråket. Hun så opp og fikk øye på Zara. Noe i jentens ansikt fikk henne til å slippe koppen. Den knuste mot steinhellen. Det mørke skinnet, de store øynene. Det var som å se et spøkelse fra fortiden. Bimbo reiste seg opp, og koppen skalv i hånden. "Hva vil du?" spurte hun, men stemmen sviktet. Zara gikk nærmere. "Jeg vil ha svar," sa hun. "Og jeg vil ha sannheten." Bimbo trakk seg bakover. Hun visste. Hun visste nøyaktig hvem dette var.
Kapittel 8
Konfrontasjonen
Mario kom ut da han hørte ropene. Han så på Zara, og han kjente et stikk av gjenkjennelse. Hun lignet på ham. Samme nese, samme hake. Men huden hennes var som Bimbo hadde beskrevet den for tyve år siden. "Hvem er dette?" spurte Mario. Bimbo sa ingenting. Hun bare stirret på Zara som om hun ventet at jenta skulle forsvinne igjen. "Jeg er datteren din," sa Zara til Bimbo. "Den du kastet i elven." Mario ble blek. "Hva snakker du om?" ropte han. Bimbo begynte å gråte. Ikke ekte tårer, men panikk.
"Det er en løgn," sa Bimbo. "Dette er en tigger som vil ha penger." Zara tok frem stoffet fra esken. "Gjenkjenner du dette?" spurte hun. "Dette var svøpet mitt. Tunde fant det." Mario tok stoffet. Han husket det. Det var det samme stoffet Bimbo hadde sagt var blodig da barnet døde. "Bimbo?" sa Mario, og stemmen hans var lav og farlig. "Fortalte du meg sannheten den dagen?" Bimbo ristet på hodet. "Jeg gjorde det for oss," sa hun. "Hun var... hun var ikke vakker. Hun ville ha ødelagt livet vårt."
