Innen to minutter åpnet de store dobbeltdørene seg i den andre enden av ballsalen. Seks menn i mørke uniformer marsjerte inn i rommet med bestemt steg. Musikken hadde allerede stoppet helt, og servitørene sto som frosne med brett i hendene. Sjefen for sikkerheten, en stor mann jeg kjente godt fra tidligere styremøter, gikk rett mot scenen hvor David og Chloe sto. Han ignorerte David fullstendig og bukket lett i min retning. "Fru Whitmore," sa han høyt nok til at de første radene kunne høre det. "Vi har mottatt ordre om å eskortere uønskede gjester ut av eiendommen."
David ble blek. "Hva mener du?" stammet han. "Jeg er administrerende direktør i dette selskapet. Jeg eier denne festen." Sikkerhetssjefen ristet langsomt på hodet. "Med respekt, sir. Eiendommen tilhører ikke Aries Group. Den tilhører Whitmore Holdings. Og instruksjonene kommer direkte fra styreleder." Alle øyne vendte seg mot meg igjen. Denne gangen var det ikke medynk i blikkene deres, men ren sjokkert forståelse. Chloe grep tak i Davids arm, neglene hennes gravde seg inn i stoffet på smokingen hans. "Hva snakker han om?" hvisket hun, og den triumferende glansen i øynene hennes begynte å falme raskt.
Kapittel 3
Davids Første Tegnet På Panikk
David prøvde å rette på slipset sitt, en nervøs vane han hadde når han følte at kontrollen glapp. "Dette er en misforståelse," sa han og prøvde å heve stemmen for å overdøve mumlingen som spredte seg i salen. "Min kone er opprørt. Hun forstår ikke hvordan forretninger fungerer." Han snudde seg mot meg og forventet at jeg skulle nikke, at jeg skulle spille med i løgnen hans som jeg hadde gjort så mange ganger før. Men jeg sto helt stille. Jeg tok en rolig slurk av vinen min før jeg satte glasset ned på et brett som en servitør holdt frem.
"Du har rett, David," sa jeg mykt. "Jeg forstår ikke hvordan du tror du kan drive et selskap når du ikke engang kan være trofast mot din egen kone." Jeg gikk ett skritt nærmere dem. Sikkerhetsvaktene flyttet seg ikke, men deres nærvær var som en usynlig mur rundt meg. "Men det spiller ingen rolle lenger. Du er ikke lenger administrerende direktør. Styret har allerede stemt. Din oppsigelse ble sendt til e-posten din for fem minutter siden." Davids munn åpnet seg, men ingen lyd kom ut. Han famlet etter telefonen i lommen, men hendene hans skalvet så mye at han nesten mistet den.
Kapittel 4
Chloes Fasade Rakner
Chloe så fra meg til David, og deretter til sikkerhetsvaktene. Hun innså nå at dette ikke var en teaterscene hun kunne dominere med dramaturgi. "Du kan ikke gjøre dette," sa hun, og stemmen hennes var ikke lenger lys og arrogant, men skingrende og desperat. "Jeg bærer på barnet hans. Jeg er en del av familien nå." Hun la begge hendene beskyttende over magen, som om hun kunne bruke det ufødte barnet som et skjold mot konsekvensene av sine egne handlinger. Jeg følte ingenting. Ingen sympati, ingen sorg. Bare en kald lettelse.
"Du er ikke en del av noe som helst, Chloe," sa jeg. "Du er en gjest som har overtrådt grensene. Og når det gjelder huset ditt..." Jeg pause for å la ordene synke inn. "Leiekontrakten din ble avsluttet i dag klokken nullnull. Du har en time på deg til å hente personlige eiendeler før låsene blir skiftet." Fargen forsvant fra ansiktet hennes. Hun visste hva det huset betydde for henne. Det var hennes statussymbol, beviset på at hun hadde "vunnet" over meg. Nå var det bare fire vegger hun snart ville bli kastet ut av. Hun så på David for støtte, men han stirret bare tomt ut i luften.
