Grant møtte opp mandag morgen. Han hadde på seg arbeidsklærne han hadde fått utlevert. De passet dårlig. Han ble møtt av lager sjefen, en stor mann ved navn Mike. "Du er den nye?" spurte Mike. "Ja," sa Grant. "Grant Ellis." Mike så på listen. "Ok, Ellis. Du skal pakke deler til sektor 4. Det er 500 esker i dag. Du må være ferdig før klokken 16.00." Grant så på haugen med esker. Det var mye arbeid. "Ok," sa han. Han begynte å jobbe. Ryggen verket etter en time. Hendene ble ømme. Dette var ikke kontorarbeid. Dette var fysisk slitasje.
De andre arbeiderne så på ham. De visste ikke hvem han var, men de så at han var eldre enn resten. "Han ser ut som han kommer til å gi opp," hvisket en av dem. Grant hørte det. Han bitt tennene sammen. Han skulle ikke gi opp. Han skulle bevise at han kunne. Han jobbet gjennom lunsjen. Han drakk vann stående. Da klokken slo 16.00, var han ikke ferdig. Mike kom bort. "Tid for å stikke," sa Mike. "Du får fortsette i morgen. Uovertid er ikke betalt den første måneden." Grant nikket. Han gikk hjem sliten. Men han hadde overlevd dag én.
Kapittel 13
Ryktene På Lageret
Det tok ikke lang tid før ryktene begynte å gå. Grant var ikke flink til å skjule fortiden sin. Han snakket om sine tidligere "lederstilling" i pausene. De andre arbeiderne lo. "Han tror han er noe," sa en. "Men han pakker esker som oss." Grant hørte det, men sa ingenting. Han visste at de hadde rett. Han hadde vært arrogant. Han hadde trodd han var bedre enn andre. Nå var han en av dem. Det var ydmykende, men også lærerikt. Han begynte å forstå verdien av arbeidet de gjorde. Det var ikke bare tall på et ark. Det var fysisk innsats.
Jeg gikk ned på lageret en dag for å inspisere. Jeg hadde på meg jeans og en enkel genser. Ingen ville gjettet at jeg var sjefen. Jeg så Grant pakke en eske. Han var sakte, men grundig. Han så meg ikke. Jeg gikk bort til Mike. "Hvordan går det med den nye?" spurte jeg lavt. Mike trakk på skuldrene. "Han er sta. Han gir ikke opp. Men han er ikke rask." "Gi ham tid," sa jeg. "Han har noe å bevise." Mike nikket. "Skal gjøre." Jeg gikk igjen. Grant så opp da jeg gikk. Han kjente ikke igjen meg i arbeidsklærne. Det var bedre slik.
Kapittel 14
En Feil Skjer
En uke senere skjedde det en feil. Grant hadde merket en eske feil. Den ble sendt til en kunde. Kunden ringte og klaget. Det var en alvorlig feil. Mike kalte Grant inn på kontoret. "Dette er ikke bra," sa Mike. "Dette koster oss kunder." Grant så på gulvet. "Det var min feil," sa han. "Jeg var sliten." "Slitenhet er ikke en unnskyldning," sa Mike. "Vi må rapportere dette til ledelsen." Grant ble blek. "Vil jeg bli sparket?" Mike sukket. "Det er opp til sjefen." Grant visste hva det betydde. Hvis sjefen fant ut at det var han, ville han være ferdig.
Jeg ble varslet om feilen. Jeg kalte Grant inn på mitt kontor igjen. Han satt i samme stol som før. Men denne gangen så han mer sliten ut. "Vet du hvorfor du er her?" spurte jeg. "Ja," sa han. "Jeg gjorde en feil." "En feil kan koste oss dyrt," sa jeg. "Hvorfor skal jeg ikke sparke deg?" Grant så på meg. "Fordi jeg vil lære," sa han. "Jeg vil ikke gjøre det igjen." Jeg så på ham lenge. "Ok," sa jeg. "Du får en sjanse til. Men neste feil, og du er ute." Grant nikket. "Takk." Han reiste seg og gikk. Han visste at han hadde fått en gave.
