Advokaten til Ethan, en mann ved navn Carter, hadde nestet gitt opp håpet. Han hadde forberedt seg på det verste. Da Miller ringte ham med nyheten om mikrofichen, trodde han først det var en spøk. "Er du sikker?" spurte han. "Hundre prosent," sa Miller. "Vi har listen. Vi har navnene." Carter følte en energi han ikke hadde følt på år. "Jeg drar til domstolen med en gang," sa han. "Vi får en utsettelse." Han visste at dette var sjansen de hadde ventet på. Dette var ikke bare en appell; dette var en eksponering.
Carter kontaktet pressen. Historien om hunden som fant beviset ble sluppet. Det ble en sensasjon over natten. "K-9 Redder Uskyldig Mann fra Dødscelle" sto det på forsiden av alle aviser. Offentligheten var på Ethans side. Presset på rettssystemet ble enormt. Guvernøren kunne ikke ignorere det. Han beordret en umiddelbar gjennomgang av saken. Henrettelsen ble utsatt på ubestemt tid. Ethan fikk puste igjen. Og Rex fikk bli hos ham, i hvert fall for nå.
Kapittel 16: Nytt bevis dukker opp
Analysen av mikrofichen bekreftet alt. Listen var ekte. Signaturene var ekte. Dommer Hayes ble arrestert samme uke. Flere politifolk ble suspendert. Saken mot Ethan ble gransket på nytt. Nye vitner kom frem, folk som hadde vært for redde før. De fortalte om trusler, om bestikkelser, om hvordan bevis hadde blitt manipulert. Ethan hadde ikke drept noen. Han hadde vært en brikke i et større spill. Og nå var spillet over.
Ethan satt i cellen sin og leste avisene. Han kunne ikke tro det. Etter fem år i mørket, så han lys. Men han visste at veien tilbake ville være lang. Han hadde mistet karrieren, ryktet, og årene av livet sitt. Men han hadde livet sitt. Og han hadde Rex. Det var nok. Han så på hunden som sov ved siden av sengen hans. "Vi gjorde det, gutt," hvisket han. Rex åpnet ett øye og viftet på halen. Han visste.
Kapittel 17: Den sanne morderen
Etterforskningen avdekket den virkelige morderen. Det var en mann ved navn Victor Kane, en leder for narkotikaringen Ethan hadde jaktet på. Kane hadde bestukket Hayes for å sikre at Ethan ble dømt, slik at han selv kunne operere fritt. Kane ble pågrepet i en annen stat og utlevert. Da han fikk vite at Ethan var fri, prøvde han å begå selvmord i cellen. Det lyktes ikke. Han ble dømt til livstid uten mulighet for prøveløslatelse. Rettferdigheten hadde seiret, om enn sent.
Ethan vitnet mot Kane i den nye rettssaken. Det var ikke lett å se mannen som hadde ødelagt livet sitt sitte der. Men Ethan holdt hodet høyt. "Du tok fem år av livet mitt," sa han i vitneboksen. "Men du tok ikke sannheten." Kane så bort, ute av stand til å møte blikket hans. Dommen var rask. Livstid. Ethan gikk ut av rettssalen og inn i solskinnet. Det var første gang på fem år han så himmelen uten gitter foran.
