Da leseren kom, ble mikrofichen satt inn. Bildet var uklart, men leselig. Det var en liste med navn. Navn på politifolk. Navn på dommere. Og øverst på listen stod ett navn: Dommer Hayes. Dommeren som hadde dømt Ethan. Ethan ble blek. "Det var hun," sa han. "Hun var en del av det." Thompson så på listen. Dette var alvorlig. Dette var korrupsjon på høyeste nivå. Han ringte umiddelbart guvernørens kontor. "Vi må stoppe henrettelsen," sa han. "Nå."
Rex satt fortsatt ved siden av Ethan, våken og årvåken. Han hadde gjort jobben sin. Han hadde levert beviset. Ethan så på hunden med nye øyne. Det var ikke bare en gjenforening. Det var en reddningsaksjon. Rex hadde gjemt beviset i skoen hans før arrestasjonen, visste at det var det eneste stedet politiet ikke ville lete. Hunden hadde husket. Hunden hadde ventet. Og hunden hadde levert.
Kapittel 13: Vaktens mistanke
En av vaktene i rommet, en mann ved navn Davis, hadde sett listen over skulderen til Thompson. Han kjente ett av navnene. Det var hans egen bror. Han ble kald innvendig. Han visste hva dette betydde. Hvis dette kom frem, ville hele avdelingen bli renset. Han så på Ethan, deretter på hunden. Han tok en beslutning. Han skulle ikke la dette skje. Da Thompson snudde seg for å ringe, trakk Davis våpenet sitt. "Gi meg den listen," sa han med en stemme som skalv.
Thompson snudde seg sakte. "Davis, hva holder du på med?" "Jeg beskytter systemet," sa Davis. "Du ødelegger det." Ethan reiste seg sakte, lenkene klirret. "Systemet er allerede ødelagt," sa han. "Dette er måten å fikse det på." Davis siktet på Ethan. Rex reiste seg. Han knurret, en dyp, truende lyd som fikk Davis til å nøle. Hunden var klar til å angripe for å beskytte mannen sin. Davis visste at hvis han skjøt Ethan, ville hunden drepe ham før han kunne sikte på nytt.
Kapittel 14: Den skjulte lommen
Thompson snakket rolig til Davis. "Legg fra deg våpenet, Davis. Det er ikke verdt det." Davis så på listen, deretter på Ethan. Han visste at han hadde tapt. Han senket våpenet sakte. Sikkerhetsteamet stormet inn og tok ham. Ethan pustet ut. Rex la seg ned igjen, som om ingenting hadde skjedd. Men spenningen i rommet var tykk. Thompson så på Ethan. "Du er trygg nå," sa han. "Men vi må bekrefte dette beviset." Ethan nikket. "Det er ekte. Rex ville ikke lyve."
Miller kom inn i rommet med en gang situasjonen var under kontroll. Han tok mikrofichen. "Jeg skal få dette analysert med en gang," sa han. "Hvis dette holder, kan vi få saken gjenopptatt." Ethan så på Rex. "Han visste," sa han. "Han visste hele tiden." Miller klappet hunden på hodet. "Da er han en bedre etterforsker enn noen av oss." Rex viftet på halen, en sjelden gest for en hund i hans situasjon. Han visste at jobben var gjort.
