Livet etter barnehjemmet
Da vi ble 18, ble vi kalt inn på kontoret og fikk beskjed om at vi nå var voksne. Ingen feiring, ingen kake – bare en mappe og en bussbillett. Vi forlot barnehjemmet sammen med eiendelene våre i plastposer, som om vi nettopp hadde ankommet. Vi fant en liten leilighet over et vaskeri, og selv om det var trangt, føltes det som vårt eget hjem.
I løpet av studiene våre begynte vennskapet vårt å endre seg. Det var små ting som gjorde meg mer bevisst på følelsene mine for Noah. Vi begynte å kalle hverandre kjærester, men båndet vårt hadde allerede vært der i årevis. Vi fullførte gradene våre, og da vi endelig fikk diplomene, kunne vi knapt tro at vi hadde klart det.
Den store dagen
Et år senere fridde Noah. Det var ikke en stor, dramatisk hendelse, men et øyeblikk fylt med kjærlighet. Bryllupet vårt var enkelt, men perfekt, med venner fra college og noen som virkelig brydde seg. Dagen etter, da vi var nygifte, banket en mann i mørk frakk på døren vår.
