Etter at foreldrene mine døde, ble jeg oppdratt av onkelen min. En dag, etter hans begravelse, mottok jeg et brev skrevet med hans håndskrift som begynte med: "Jeg har løyet for deg hele livet." Dette brevet endret alt jeg trodde jeg visste om fortiden min, og det fikk meg til å se tilbake på en barndom preget av både kjærlighet og tap.
En uventet begynnelse
Da jeg var fire år gammel, skjedde det en ulykke som forandret livet mitt for alltid. Jeg husker ikke selve krasjet, men jeg husker lukten av motorolje og peppermynte-gummi fra pappa, og hvordan mamma sang høyt på kjøkkenet. Etter ulykken ble jeg innlagt på sykehus, og de fleste trodde livet mitt begynte der. Men jeg hadde en "før" – en tid fylt med lysende sneakers, en lilla sippy cup og altfor mange meninger.
En ny tilværelse
Da staten begynte å snakke om "passende plasseringer", kom onkel Ray inn i bildet. Han så ut som om han var laget av betong og dårlig vær, med store hender og et permanent rynket ansikt. Han nektet å la meg bli plassert hos fremmede. "Jeg tar henne. Jeg gir henne ikke til fremmede. Hun er min," sa han. Og slik begynte et nytt kapittel i livet mitt.
