Kapittel 8
Brandon oppsporet en av de tidligere pasientenes enke fra Ohio. Hun het Sarah og bodde nå i Florida. Hun var villig til å snakke da hun hørte at vi hadde bevis mot Evans. Da jeg snakket med henne i telefonen, gråt hun. "Jeg visste det var noe galt," sa hun. "Men jeg hadde ikke råd til å bevise det. De sa det var hjertesvikt. Men han var frisk før operasjonen." Hennes vitnemål var det brikken vi trengte for å koble Evans til et mønster av drap.
Sarah sendte oss kopier av obduksjonsrapportene hun hadde kjempet for å få tak i. Det var uregelmessigheter i medisineringen som ingen hadde fulgt opp på den tiden. Med disse dokumentene i hånden, hadde vi nå en sak som politiet ikke kunne ignorere. Det var ikke lenger bare min ord mot Nicoles. Det var en rekke av dødsfall som pekte mot samme lege og samme metode. Vi bygget en mur av bevis som de ikke kunne rive ned.
Jeg følte en forpliktelse overfor Sarah og de andre ofrene. Dette handlet ikke lenger bare om meg. Hvis vi lot Evans og Nicole slippe unna, ville de gjøre det igjen. Det ville være flere enker, flere foreldreløse barn. Jeg måtte sikre at denne saken endte i et fengsel, ikke i et forlik utenfor retten. Rettferdighet krevde at de fikk betale for det de hadde gjort mot oss alle.
Kapittel 9: Datterens Anrop
Kapittel 9
Min datter, Emily, ringte meg en kveld mens Nicole var i dusjen. Hun lød bekymret. "Pappa, mamma har ringt meg flere ganger og spurt om testamente ditt. Hun spør om jeg vet hvor du oppbevarer dokumentene." Jeg kjente en isklump i magen. Nicole begynte å bli utålmodig. Hvis pillene ikke virket raskt nok, var hun klar til å akselerere prosessen på andre måter. "Hold henne unna, Emily," sa jeg bestemt. "Ikke gi henne noe informasjon. Si at du ikke vet noe."
"Er det noe jeg bør vite, pappa?" spurte hun. Stemmen hennes skjelvet litt. Jeg visste jeg ikke kunne fortelle henne sannheten ennå. Det var for farlig. Hvis Nicole fant ut at Emily visste, kunne hun bli en del av planen også. "Alt er under kontroll," løy jeg. "Jeg ordner opp i noen ting. Bare stol på meg." Jeg la på og kjente tårene presse på. Jeg måtte beskytte henne fra avstand, holde henne utenfor dette mørket så lenge som mulig.
Da Nicole kom ut fra badet, så jeg på henne med nye øyne. Hun var ikke lenger min kone. Hun var en trussel mot alt jeg elsket. Hun spurte om Emily hadde ringt, og jeg nikket casually. "Hun savner deg," sa jeg. Nicole smilte, et smil som nå fikk meg til å gyse. "Jeg snakker med henne i morgen," sa hun. Jeg visste at jeg måtte avslutte dette før den samtalen fant sted. Emily kunne ikke være en brikke i deres spill.
Kapittel 10: Forsikringspapirene
Kapittel 10
Brandon fikk tak i en kopi av den faktiske forsikringspolisen gjennom en kontakt i forsikringsbransjen. Den inneholdt en dobbelt-erstatningsklausul ved død under "medisinsk uaktsomhet". Det betydde at hvis Evans kunne få det til å se ut som en feil fra hans side, men egentlig var det overlagt, ville utbetalingen dobles. De hadde strukturert det slik at Evans også fikk en del av pengene gjennom et shell-selskap. Det var en perfekt kriminell symbiose.
"Dette er nok til å dømme dem begge for forsøk på drap og forsikringssvindel," sa Brandon og pekte på klausulene. "Men vi trenger å få det på bånd. Vi trenger at Nicole innrømmer planen mens hun tror hun snakker privat." Vi la en plan. Jeg skulle foreslå at vi skulle reise bort for å feire at jeg hadde kommet meg, en tur til en hytte vi eide i fjellet. Der ville det ikke være noen vitner, ingen leger, bare oss. Det var det perfekte stedet for en tilståelse.
Jeg nevnte turen for Nicole over middag. "Jeg trenger å komme meg vekk fra sykehuslukten," sa jeg og så henne i øynene. "Bare du og meg, på hytta." Hun nølte et øyeblikk, men så smilte hun. "Det høres perfekt ut," sa hun. Jeg så hvordan øynene hennes lyste. Hun trodde dette var sjansen hun hadde ventet på. Et sted hvor hun kunne gi meg en overdose uten at noen ville finne ut av det før det var for sent. Hun visste ikke at hytta allerede var utstyrt med kameraer.
