Begravelsen var liten og intim, akkurat som Sandra hadde ønsket. Jake sto ved kisten og holdt en tale som fikk alle til å gråte. Han fortalte historien om bilen, om medisinen, om valget hun hadde tatt. «Hun lærte oss at familie er noe du gjør, ikke noe du er,» sa han. Derek og Ashley var der, i bakgrunnen. De så eldre ut, mer ydmyke. De gråt også, men det var tårer av anger. De visste at de hadde mistet noe som aldri kunne erstattes. Da kisten ble senket, la Jake ned den konvolutten med 300 dollar som Jake hadde gitt henne den dagen. Et symbol på hvor alt begynte.
Etter seremonien gikk Derek bort til Jake. «Jeg er lei meg,» sa han lavt. «Jeg ønsket at det hadde vært annerledes.» Jake la en hånd på onkelens skulder. «Det er jeg også. Men bestemor elsket deg til det siste. Hun ba meg fortelle deg det.» Derek nikket og snudde seg for å gå. Det var ikke en forsoning, men det var en start. Ashley ga Jake en klem uten å si noe. Ordene var ikke nødvendige. Smerten i øynene hennes sa alt. De gikk hver til sitt, men Sandras arv var igjen.
Kapittel 16: Testamentet Leses
En uke senere samlet familien seg hos advokat Harrison for å lese testamentet. Det var ingen overraskelser, men å høre det svart på hvitt var likevel tungt. Jake arvet hoveddelen av formuen og kontrollen over stiftelsen. Derek og Ashley fikk hver sin lille trust på 50.000 dollar, utbetalbart over ti år, kun hvis de holdt seg borte fra gambling og stoffmisbruk. Det var en sikkerhetsnett, ikke en gullgruve. «Hun ville at vi skulle lære å stå på egne ben,» sa Derek stille. «Ja,» svarte Ashley. «Det er det hun alltid ville.»
Advokaten overrakte også et personlig brev til hver av dem. I Dereks brev sto det: «Jeg håper du finner verdien i arbeid igjen, sønnen min. Penger kommer og går, men integritet varer for alltid.» I Ashleys brev sto det: «Kjærlighet kan ikke kjøpes, datteren min. Håper du finner den ekte vare en dag.» De leste brevene i stillhet. Det var siste gang de hørte morens stemme. Det var en smertefull påminnelse, men kanskje den de trengte for å endre kursen i livene sine.
Kapittel 17: Stiftelsens Vekst
Under Jakes ledelse vokste stiftelsen eksponentielt. De åpnet sentre i flere byer. De hjalp ikke bare med penger, men med menneskelig kontakt. Frivillige satt og snakket med eldre som ikke hadde noen å prate med. Det var Sandras visjon realisert. Jake reiste rundt og holdt foredrag om viktigheten av å lytte til de eldre. «De har levd liv vi bare kan drømme om,» sa han til publikum. «De fortjener respekt, ikke bare pleie.» Historien om Sandra ble brukt som et eksempel på hvordan én persons integritet kan endre et helt samfunn.
Media elsket historien om «Bestemors Hjerte». Jake ble invitert til TV-programmer, men han takket ofte nei. Han ville heller være på gulvet og hjelpe til enn å være på scenen. Han visste at bestemor ville ha likt det best. Pengene fra lotteriet ble brukt fornuftig. Ingen dyre biler, ingen luksusferier. Alt gikk tilbake til samfunnet. Sandra hadde vunnet lotteriet, men Jake vant arven. Han forvaltet pengene med den samme ydmykheten som hun hadde vist da hun kjøpte bilen til ham.
