Kapittel 8
Saken begynte å få oppmerksomhet i mediene. "Millionærens Forlovede Anklaget For Omsorgssvikt," sto det i overskriftene. Journalister campet utenfor den nye leiligheten og utenfor Alejandros kontor. De ville ha et intervju, de ville ha et bilde, de ville ha en historie. Alejandro nektet å snakke med dem. Han visste at mediene ville vri ordene hans, at de ville prøve å skape en konflikt der det ikke var noen. Han ville ikke at moren hans skulle bli en offentlig sak.
Laura derimot, ga flere intervjuer. Hun gråt på TV, hun snakket om hvor urettferdig behandlet hun følte seg. Hun prøvde å fremstille Alejandro som en kontrollfrik som brukte morens sykdom som en unnskyldning for å bli kvitt henne. Noen seere trodde på henne. Det er lettere å tro på den som gråter høyt enn den som tier stille. Men Enrique jobbet i bakgrunnen. Han samlet vitneutsagn fra naboer som hadde hørt skrikene den dagen. Han samlet journaloppføringer fra legen som hadde behandlet Carmen.
Alejandro følte seg som om han levde i et akvarium. Alle så på ham, men ingen hørte ham. Han fortsatte å jobbe, han fortsatte å besøke moren, men han trakk seg tilbake fra sosiale arrangementer. Han hadde mistet tilliten til mennesker generelt. Hvis Laura, som han hadde elsket og planlagt en fremtid med, kunne gjøre dette, hvem andre kunne da svikte ham? Det var en ensomhet som var tyngre enn noen forretningstrussel han hadde møtt tidligere. Men han visste at han måtte stå løpet ut.
Kapittel 9: Forretningspartnerens Svik
Kapittel 9
Midt i alt dette oppdaget Alejandro noe annet som forstyrret ham. En av hans nærmeste forretningspartnere, Carlos, hadde begynt å stille spørsmål ved Alejandros ledelse av selskapet. "Du er distrahert," sa Carlos under et styremøte. "Investorene er bekymret for at personlige problemer påvirker beslutningene dine." Alejandro så på ham og innså sannheten. Carlos hadde snakket med Laura. De hadde en avtale. Laura hadde lovet Carlos aksjer eller informasjon i bytte mot støtte mot Alejandro.
Dette var et slag under beltestedet. Carlos hadde vært venn av familien i år. Han hadde vært gudfar til Alejandro da faren døde. Å se ham vende seg mot ham nå, for å dra fordel av situasjonen, var nesten like vondt som Lauras vold. Men Alejandro var forberedt. Han hadde alltid sikret selskapet mot interne trusler. Han eide majoriteten av aksjene. Carlos hadde ikke makten til å kaste ham ut, men han kunne skape nok støy til å skade selskapets rykte.
Alejandro kalte inn til et ekstraordinært møte. Han presenterte en plan for å kjøpe ut Carlos. Det var dyrt, men det var nødvendig. Han ville ikke ha folk rundt seg som kunne kjøpes. "Jeg foretrekker å eie alt selv fremfor å dele med noen som svikter tilliten," sa han til styret. De fleste støttet ham. De så at Alejandro var sterkere enn noen gang. Krisen hadde ikke knekt ham. Den hadde herdet ham. Carlos ble tvunget ut, og Alejandro tok full kontroll. Det kostet millioner, men det kjøpte ham fred.
Kapittel 10: Rettssaken Begynner
Kapittel 10
Dagen for rettssaken ankom. Rettsalen var full av journalister og nysgjerrige tilskuere. Laura satt ved forsvarerbordet, kledd i svart, med et ansikt som forsøkte å se angrende ut. Alejandro satt ved vitnebenken, rolig og sammensatt. Da han tok ed, så han ikke på Laura. Han så på dommeren. Han visste at dette ikke handlet om hevn. Det handlet om å sende et signal. At ingen er over loven, uansett hvor mye penger eller status de har.
Lauras advokat prøvde å argumentere for at Carmen hadde vært aggressiv først, at Laura hadde handlet i selvforsvar. Men da videoopptaket ble vist for retten, ble stillheten absolutt. Man kunne se tydelig at Carmen satt i stolen, forvirret, og at Laura gikk bort til henne og sparket henne uten provokasjon. Det var ingen diskusjon. Det var ingen selvforsvar. Det var ren ondskap. Noen i publikum gispet. Laura gjemte ansiktet i hendene, men det var for sent. Bevisene var uimotsigelige.
Alejandro vitnet kort og konsist. Han beskrev hva han hadde sett, hvordan han hadde følt, og hvorfor han hadde handlet som han gjorde. Han unngikk å angripe Laura personlig. Han holdt seg til fakta. Det gjorde inntrykk på dommeren. Da retten ble hevet for dagen, visste alle at utfallet var gitt. Laura hadde ikke en sak. Hun hadde blitt avslørt foran hele byen. Ryktet hennes var ødelagt, karrieren hennes var over, og nå sto hun overfor fengselsstraff. Alejandro følte ingen glede. Bare en tung lettelse.
