Jeg gikk bort til Meredith og la en hånd forsiktig på skulderen hennes. Hun skvatt til ved berøringen, en reaksjon som skar meg i hjertet. "Hvor lenge har dette pågått?" spurte jeg mykt. Meredith så opp på meg, og jeg kunne se tårene som samlet seg i øynene hennes. "Siden du dro," innrømmet hun. "Allison sa at hun trengte hjelp med forberedelsene til festen. Først var det bare litt matlaging, så ble det rengjøring, og så..." Hun pause og svelget hardt.
"Og så ble det alt," fullførte jeg setningen for henne. Meredith nikket sakte. "Hun sa at hvis jeg ikke hjalp til, ville hun fortelle deg at jeg ikke tok vare på huset ordentlig. At jeg var lat." Jeg kjente en kald raseri spre seg i kroppen. Allison hadde brukt frykten for meg som et våpen mot Meredith. Hun hadde snudd min egen fravær mot oss. "Du trenger aldri være redd for meg," sa jeg til Meredith. "Aldri."
Kapittel 4
Festen Over Oss
Mens vi sto i kjøkkenet, kunne vi høre lyden av latter og musikk fra etasjen over. Festen fortsatte som om ingenting hadde skjedd. Gjester drakk vin og spiste mat som Meredith hadde laget, mens hun sto her nede og vasket opp etter dem. Det var en ydmykelse som jeg ikke kunne akseptere. "Hvor mange er der oppe?" spurte jeg Allison. Hun så bort og mumlet noe om tretti eller førti personer. "Og de vet at kona mi vasker opp for dem?" spurte jeg.
"Nei, selvfølgelig ikke," sa Allison raskt. "De tror det er ansatte." Det gjorde det bare verre. Meredith hadde blitt skjult som en skamfull hemmelighet i sitt eget hjem. Jeg tok en dyp pust og så på klokken. Festen måtte stoppe. Nå. Jeg kunne ikke la dette fortsette ett minutt lenger. Meredith fortjente respekt, og jeg skulle sørge for at hun fikk det, uansett hva det kostet meg av konflikt med familien.
Kapittel 5
Evans Beslutning
Jeg tok en beslutning på ett sekund. Dette var ikke lenger bare en familiekrangel; dette var et spørsmål om verdighet. "Allison," sa jeg med en stemme som ikke tillot motsigelser. "Gå opp og fortell gjestene at festen er over. Husket stenges om ti minutter." Allison måpte. "Du kan ikke være seriøs. Folk har kjøpt dyre gaver, de har kledd seg opp. Du kan ikke bare kaste dem ut!" Jeg møtte blikket hennes uten å blunke.
"Jeg kan, og jeg vil," svarte jeg. "Dette er mitt hus, og du er ikke lenger velkommen her i kveld." Allison ble rød i ansiktet av sinne. "Du kan ikke behandle meg slik. Jeg er søsteren din!" "Og Meredith er kona mi," sa jeg. "Og akkurat nå betyr hun mer enn deg." Meredith så på meg med store øyne, som om hun ikke kunne tro det hun hørte. Det var som om hun aldri hadde forventet at jeg ville velge hennes side så tydelig.
