Allison nektet å gå opp, så jeg gjorde det selv. Jeg gikk opp trappen med Meredith ved siden av meg. Da vi kom inn i hovedsalen, stilnet musikken gradvis da folk la merke til oss. Jeg gikk bort til mikrofonen som bandet hadde brukt tidligere. "Unnskyld meg," sa jeg høyt. Alle øyne vendte seg mot meg. "Jeg beklager å avbryte festen, men kvelden er over. Jeg må be alle om å forlate huset innen ti minutter."
Det oppsto en forvirret mumling i mengden. Noen så på Allison som sto i døren med armene i kors. "Det er en misforståelse," ropte Allison til gjestene. "Min bror er bare stresset fra reisen." Jeg ignorerte henne. "Dette er ikke en forhandling," sa jeg til gjestene. "Takk for at dere kom. Biler venter utenfor." Sikkerhetsvaktene jeg hadde ansatt for lenge siden begynte å bevege seg inn i rommet. Det var ingen vei tilbake nå.
Kapittel 7
Allisons Sanne Ansikt
Da gjestene begynte å forlate huset, snudde Allison seg mot meg med et uttrykk av ren hat. "Du ødelegger alt," hvisket hun. "Jeg prøvde bare å holde ting i gang mens du var borte. Ingen ville ha respektert Meredith hvis ikke jeg tok kommandoen." Det var en sjokkerende innrømmelse. Hun innrømmet at hun mente Meredith var uegnet til å være vertinne i sitt eget hjem. "Det er ikke din avgjørelse å ta," sa jeg kaldt.
"Det har alltid vært min avgjørelse," sa Allison. "Du har alltid latt meg ta ledelsen. Du har alltid vært for opptatt med jobben din til å bry deg om hva som skjer hjemme." Det var et smertefullt poeng, men det unnskyldte ikke handlingene hennes. "Det er min feil at jeg ikke var her," innrømmet jeg. "Men det er din feil at du utnyttet det. Og det stopper nå." Meredith sto stille ved siden av meg, og for første gang på kvelden så hun ikke ned i gulvet.
Kapittel 8
Den Økonomiske Sannheten
"Du har brukt penger fra kontoen min," sa jeg plutselig. Det var ikke et spørsmål. Jeg hadde sett transaksjonene på telefonen min mens jeg ventet på flyet hjemme. Allison ble blek. "Det var til festen," stammet hun. "Du sa jeg kunne bruke kortet ditt til husutgifter." "Jeg sa ikke at du kunne bruke ti tusen dollar på champagne og blomster til en fest jeg ikke engang visste om," svarte jeg. Det var ikke lenger bare om oppvasken; det var om svindel.
"Jeg skal betale det tilbake," sa Allison, men vi visste begge at hun ikke hadde midlene. Hun levde på støtten jeg ga henne. "Nei," sa jeg. "Du skal ikke få flere penger fra meg. Kontoene dine vil bli frosset i morgen tidlig." Allison åpnet munnen for å protestere, men jeg løftet hånden for å stoppe henne. "Dette er ikke forhandling. Dette er konsekvensene av dine handlinger." Meredith la hånden på armen min, en stille støtte.
