Undersøkelsen av Simmons' finanser avslørte overføringer fra flere prominente familier i Ohio, inkludert noen som hadde sittet i skolestyret i Fairview. Det viste seg at rektor Sterling ikke bare beskyttet Simmons; han hadde fått betalt for å rekruttere jentene. Han hadde pekt ut de sårbare elevene, de som ikke hadde sterk støtte hjemme, og overlatt dem til Simmons. Skandalen rystet hele delstaten. Flere embetsmenn ble arrestert, og skolesystemet i Fairview måtte gjennom en total omstrukturering.
Lenny ble hyllet som en helt, men han likte ikke oppmerksomheten. "Jeg gjorde bare jobben min," sa han til reportere. "Det er mødrene som er heltene. De ga aldri opp." Martha startet en stiftelse for å hjelpe unge gravide jenter som befant seg i krise, for å sikre at ingen andre skulle oppleve det de hadde gått gjennom. Stiftelsen fikk navn etter de fire jentene: "Emily, Sarah, Jessica og Rachel Foundation".
Kapittel 18: Rettssaken mot Simmons
Rettssaken mot Robert Simmons startet høsten 1997. Rettssalen var fullpakket. Jentene vitnet om hvordan de hadde blitt lurt, om frykten de hadde levd med, og om barna som nesten hadde blitt tatt fra dem igjen. Simmons forsvarte seg med at han hadde gjort det for barnas beste, at han hadde reddet dem fra fattigdom og skam. Men juryen så gjennom løgnene hans. Bevisene var for overveldende.
Dommen falt en kald vinterdag. Simmons ble dømt til livstid i fengsel uten mulighet for prøveløslatelse. Dommeren sa i sin oppsummering: "Du stjålet ikke bare fem år av livene deres. Du stjal tilliten mellom mødre og døtre. Det er en forbrytelse som ikke kan sones med tid alene." Da dommen ble lest opp, så Martha på Simmons. Hun følte ingen glede, bare en dyp lettelse. Kapitlet var endelig lukket. Monsteret var satt i bur.
Kapittel 19: Opprydding i Fairview
Etter rettssaken måtte Fairview rydde opp i arven etter skandalen. Skolen ble rehabilitert, og den hemmelige kjelleren ble fylt med betong. Ingen skulle noensinne kunne skjule noe der igjen. Rektor Sterling sonet en kortere straff for medvirkning, men ryktet hans var ødelagt for alltid. Han flyttet fra byen og ble aldri sett igjen. Byen lærte en hard lekse om tillit og om å se bort fra tegnene når det var beleilig.
Men det viktigste som skjedde, var at tausheten ble brutt. Foreldre snakket mer med barna sine. Lærere ble opplært i å se tegn på manipulering. Skolen ble et tryggere sted. De fire jentene, nå unge kvinner, kom tilbake til Fairview for en samling. De gikk gjennom gangene sammen, ikke som ofre, men som overlevende. De la ned en krans ved inngangen til skolen til minne om tiden de hadde mistet, men også for å feire tiden de hadde fått tilbake.
