Plutselig hørtes skudd gjennom radioen. "Vi går inn!" ropte Okon. Bilen satte i fart og kjørte opp til skogsbrynet. Vi hørte rop og skrik inne mellom trærne. Politiet stormet inn. Jeg så lysglimt fra lommelykter som danset mellom trærne. Oliver og mennene hans ble overrasket. De hadde ikke forventet angrep fra denne retningen. De trodde de var usynlige.
Jeg så en mann bli dratt ut fra buskene. Det var Benson. Han så redd ut. "Hvor er Oliver?" spurte Okon. Benson pekte mot offerplassen. Okon ga ordre om å rykke frem. Jeg ble sittende i bilen med Patricia, men vi kunne se deler av aksjonen gjennom kikkerten. Det var kaos. Mennene prøvde å løpe, men politiet var overalt. Fangsten var i gang.
Kapittel 16
Sannheten Kommer Frem
Oliver ble funnet ved alteret, omgitt av ritualgjenstander. Han prøvde å forhandle, prøvde å bruke pengene sine som unnskyldning. "Jeg kan betale," sa han til politimennene. "La meg gå." Men Okon ristet på hodet. "Du er arrestert for drap, kidnapping og menneskehandel." Håndjernene klikket på plass rundt Olivers håndledd. Han så seg rundt, som om han lette etter en utvei, men det fantes ingen.
Da de ledet ham ut av skogen, så han meg i bilen. Øynene våre møttes. Det var ingen kjærlighet der lenger, bare hat og nederlag. Han visste at jeg hadde vunnet. Jeg løftet haken og så rett på ham. Jeg var ikke lenger offeret. Jeg var vitnet som ville sikre at han aldri så dagslys igjen som en fri mann. Politibilen kjørte bort med ham i baksetet.
Kapittel 17
Oliver Nederlag
Etter pågripelsen ble skolen grundig gjennomsøkt. De fant bevis på mange forbrytelser. Dagbøker, lister over ofre, og penger som var betalt for stillhet. Saken var større enn noen hadde trodd. Oliver var ikke bare en mann; han var en del av et nettverk. Men med ham arrestert, begynte nettverket å rakne. Navn på andre involverte begynte å dukke opp i avhørene.
Jeg satt på kontoret til Okon og signerte erklæringer. Hver signatur var et steg mot lukking. Patricia satt ved siden av meg. Hun så lettere ut, som om en vekt hadde blitt løftet. "Det er over," sa hun. "Ja," sa jeg. "Det er over." Men vi visste begge at arrene ville bli værende. Skogen ville alltid være en del av historien vår. Men nå var det en historie om overlevelse, ikke død.
