"Til min sønn, Curtis," leste advokaten. Curtis rettet på slipset sitt og smilte. "Ja, her kommer det." "Arver jeg hele formuen," fortsatte advokaten. Curtis nikket fornøyd. Men så la advokaten til: "...underlagt følgende betingelser." Smilet til Curtis frøs. "Betingelser?" spurte han. "Hvilke betingelser? Far visste at jeg kunne håndtere alt." Advokaten så ikke på ham. Han leste videre. "Curtis skal motta en årlig utbetaling på femti tusen dollar, så lenge han overholder klausulene i dette testamentet." Curtis reiste seg brått opp. "Hva? Femti tusen? Det er en dråpe i havet! Det er en feil!"
"Det er ingen feil," sa advokaten rolig. "Arthur var veldig klar på dette punktet." Curtis slo hånden i bordet. "Jeg er sønnen hans! Jeg skal ha alt!" Kvinnen ved siden av ham så sjokkert ut. Hun regnet tydeligvis på hva femti tusen dollar betydde for livsstilen hennes. Det betydde slutten på drømmen. Curtis satte seg ned igjen, men han var rød i ansiktet av sinne. "Dette er galskap. Han var ikke ved sine fulle fem da han skrev dette. Vanessa påvirket ham!" Han pekte på meg. "Hun har hjernevasket ham!"
Kapittel 7
Klausulen Om Omsorg
Advokaten ristet på hodet. "Dokumentet er vitnet og notarbekreftet. Det er gyldig." Han fortsatte å lese. "Grunnen til denne begrensningen er min sønns fravær under min sykdom. Han valgte andre prioriteringer fremfor familie." Curtis ble stille. Det var en direkte anklage. En offentlig ydmykelse fra graven. "I motsetning," fortsatte advokaten, og stemmen hans ble mykere, "til Vanessa, som viste ubetinget lojalitet og omsorg." Jeg kjente hvordan hjertet mitt hoppet over et slag. Curtis snudde seg sakte mot meg. Øynene hans var fulle av hat. Han visste hva som kom nå. Og han kunne ikke stoppe det.
"Til Vanessa," leste advokaten. "Som var min datter i alt som betydde noe." Tårene presset på, men jeg holdt dem tilbake. Jeg ville ikke gråte foran Curtis. "Etterlates femogtyve millioner dollar, samt hovedboligen med innbo." Rommet ble helt stille. Curtis så ut som om han skulle kveles. "Hva?" hvisket han. "Hun får tjuefem millioner? Og huset? Det er mitt hus!" "Det var Arthurs hus," rettet advokaten ham. "Og nå er det Vanessas." Jeg la hånden over munnen. Jeg hadde ikke forventet dette. Jeg hadde ikke krevd noe. Men Arthur hadde sett. Han hadde sett alt.
Kapittel 8
Curtis' Reaksjon
Curtis reiste seg igjen, denne gangen velter han stolen bakover. "Dette godtar jeg ikke!" skrek han. "Jeg skal anfekte testamentet! Hun er en eventyrer! Hun lurte en gammel mann!" Han vendte seg mot meg, ansiktet hans var forvrengt av grådighet og sinne. "Du ødela livet mitt! Jeg skulle ha vært rik! Jeg skulle ha hatt alt!" Jeg så rolig på ham. "Du hadde sjansen, Curtis. Du valgte golfbanen fremfor sykesengen. Du valgte penger fremfor familie. Dette er resultatet av dine egne valg." Advokaten bankte i bordet. "Mr. Curtis, vær så snill å sette deg. Eller så må jeg be sikkerheten om å fjerne deg."
Curtis så på sikkerhetsvakten som sto ved døren. Han visste at han hadde tapt. Han sank ned i stolen igjen, men han så på meg som om jeg hadde stjålet noe fra ham. "Du tror du har vunnet," sa han lavt. "Men pengene vil ødelegge deg også. Du vet ikke hvordan å håndtere så mye makt." Jeg smilte svakt. "Jeg har allerede håndtert mer makt enn du noensinne vil forstå. Jeg håndterte din fars siste dager med verdighet. Det er mer makt enn du har i hele din lille kropp." Curtis knyttet nevene. Han hadde ingenting igjen. Ikke pengene. Ikke kona. Ikke respekten.
