En Hjemsøkt Bolig
—Sofi, hva heter du? spurte Lucía forsiktig.
Bakgrunnslydene var skremmende, og jenta hvisket skjelvende.
—Nei… han er her…
Lucía kjente hjertet hennes banke hardt i brystet.
—Fortell meg adressen din, vær så snill.
Etter noen sekunder svarte jenta, som om hun måtte samle mot til å avsløre en hemmelighet.
—Encinos gate… 247… Valle del Roble nabolaget…
Lucía sendte umiddelbart ut en alarm. Politiet var mindre enn fem minutter unna.
En Skremmende Oppdagelse
Da politiet ankom, så huset ut som en vanlig, fredelig bolig. Men da de banket på døren, ble de møtt av en mann som virket altfor rolig.
—Vi mottok en nødsamtale fra dette huset, sa Esteban, politimannen.
Mannen rynket pannen, men smilte snart.
—Min datter sover. Hun må ha trykket noe mens hun lekte.
Bak ham hørte de en liten lyd. Det var Sofía, i rosa pysjamas, med et gammelt kosedyr klemmet mot brystet.
—Pappa… hvisket hun.
Det var tydelig at noe var galt.
