Nyheten om hva som hadde skjedd spredte seg raskt gjennom den lille byen Borja. Folk som hadde sett Lucía gjennom vinduene, som hadde hørt gråten om nettene, men som ikke hadde gjort noe, følte nå en dyp skam. En gruppe naboer samlet seg utenfor huset til Cifuentes-familien, ikke for å dømme, men for å støtte.
Don Mateo organiserte en innsamling for Lucía. Klær, leker, bøker og mat ble levert til huset. «Vi burde ha gjort noe tidligere,» sa en av naboene, en eldre dame ved navn Carmen. «Men nå skal vi være der for henne.» Álvaro var takknemlig for støtten, men han visste at det merket mishandlingen hadde satt, ville ta lang tid å lege. Kjærlighet fra naboene kunne hjelpe, men det kunne ikke slette fortiden.
Kapittel 9: Lucía begynner å helbrede
Etter en uke på sykehuset fikk Lucía komme hjem. Men ikke tilbake til det gamle huset. Álvaro hadde bestemt seg for at de trengte en ny start, et sted uten minner om smerten. Han leide et lite hus på den andre siden av byen, nær skolen og parken. Rommet til Lucía ble malt i hennes favorittfarge, lys lilla, og fylt med nye møbler.
Hun begynte sakte å åpne seg igjen. Første gang hun lo etter at Álvaro kom hjem, var da de så på en tegnefilm sammen. Første gang hun sov gjennom hele natten uten mareritt, var etter en måned. Første gang hun kalte ham «pappa» uten å nøle, var etter to måneder. Hver lille seier var som en solstråle etter en lang vinter. Álvaro dokumenterte alt i en dagbok han hadde begynt å skrive for henne.
Kapittel 10: Rettssaken begynner
Seks måneder etter arrestasjonen begynte rettssaken mot Rebeca. Rettssalen i Zaragoza var fullpakket. Journalister fra hele Spania hadde kommet for å dekke saken, som hadde blitt kjent som «Borja-saken». Lucía skulle ikke vitne personlig; i stedet ble opptak fra psykologsamtaler brukt som bevis, for å beskytte henne mot ytterligere traumer.
Rebeca satt i vitneboksen med et ansikt som ikke viste noen anger. Hun hevdet fortsatt at hun hadde gjort det for Lucías eget beste, at jenta trengte disiplin og struktur. Men bevisene var overveldende. Bilder av hundegården, dagboken, legeerklæringer og vitneutsagn fra naboene. Da påtalen la frem alle bevisene, var det tydelig for alle i salen at dommen ville bli hard.
