Elise prøvde å møte meg på en kafé noen dager senere. Hun så sliten ut, øynene hovne av gråt. «Han lovte meg alt, Camille,» sa hun da jeg endelig gikk med på å møte henne. «Han sa at du ikke brydde deg, at du bare var ute etter pengene dine.» Jeg så på henne, min tidligere beste venninne, og kjente bare en dyp tristhet. «Han løy for deg også, Elise. Du var bare et verktøy for ham, akkurat som jeg var.» Hun begynte å gråte igjen, men denne gangen var det ingen sympati i meg.
«Jeg er gravid, Camille,» hvisket hun, som om det skulle være et kort hun kunne spille for å vinne tilbake min tillit. «Og hva tror du han vil gjøre når pengene er borte?» spurte jeg rolig. «Tror du han vil bli hos deg når han ikke har noe å tilby?» Elise ble stille. Hun visste svaret like godt som meg. David elsket ikke henne. Han elsket det hun representerte: en vei ut av ekteskapet og en vei inn i rikdommen min. Jeg reiste meg og gikk. Det var siste gang jeg så henne.
Kapittel 7: Mediernes vinkling
Historien ble en sensasjon i New York. Rike kvinner som ble lurt av ektemenn var en historie media elsket. Jeg ga ett intervju, anonymt, for å kontrollere narrativet. Jeg ville ikke være offeret, jeg ville være overleveren. «Jeg lærte at tillit må tjenes, ikke gis blindt,» sa jeg til journalisten. Artikkelen ble lest av millioner. Kvinner over hele landet sendte meg meldinger om at historien min hadde gitt dem mot til å se nærmere på sine egne forhold. Det ga en mening til smerten jeg hadde gått gjennom.
David prøvde å gi sitt eget intervju, men ingen ville høre på ham. Hans versjon av historien var full av hull og motbevis. Han fremsto som en grådig mann som hadde undervurdert kona si. Aksjekursen i selskapet hans stupte, og styret sparket ham som administrerende direktør innen en uke. Han mistet ikke bare kona, han mistet identiteten sin. Han var ikke lenger den suksessrike forretningsmannen, han var mannen som prøvde å stjele fra svigerfaren sin.
Kapittel 8: Kontorets hemmeligheter
Helena fortsatte granskningen av Davids selskap. Det vi fant var enda verre enn vi hadde trodd. Han hadde ikke bare planlagt å ta mine penger, han hadde allerede begynt å omdirigere selskapets midler til personlige kontoer. Det var snakk om millioner av dollar som var forsvunnet. Dette ble nå en sak for føderale myndigheter, ikke bare en familiesak. FBI koblet seg inn i etterforskningen. David var ikke lenger bare en utro ektemann, han var en hvitsnippforbryter.
Jeg måtte vitne i den innledende etterforskningen. Det var tøft å sitte i samme rom som ham igjen, men jeg holdt hodet høyt. Jeg svarte på spørsmålene deres ærlig og presist. Hver gang jeg snakket, så jeg hvordan David krympet litt mer i stolen sin. Han visste at jeg hadde bevisene. Han visste at jeg ikke kom til å trekke meg. Jeg så på ham og tenkte at jeg nesten hadde syndet på meg selv ved å elske en mann som var capable av dette.
