Alle Davids kontoer ble frosset av domstolen. Han kunne ikke engang kjøpe seg en kopp kaffe uten tillatelse fra advokaten sin. Han ble avhengig av hjelp fra venner, men som vi visste, hadde han ikke mange venner igjen når pengene var borte. Han måtte flytte inn i en liten leilighet i en mindre del av byen. Fra penthouse til et rom i kjelleren. Fallet var bratt, og det var fortjent. Han hadde bygget livet sitt på sand, og nå hadde tidevannet kommet.
Jeg hørte rykter om hvordan han levde nå, men jeg søkte ikke informasjonen aktivt. Det var ikke lenger min bekymring. Jeg hadde mitt eget liv å leve, et liv som nå var fritt for giftige hemmeligheter. Jeg våknet hver morgen og visste at ingen lå og planla hvordan de kunne ta fra meg. Den tryggheten var verdt mer enn alle millionene han hadde prøvd å stjele. Fred i sinnet er den ultimate rikdommen.
Kapittel 13: Mannens sammenbrudd
Under rettssaken brøt David sammen i vitneboksen. Han gråt og ba om nåde, men dommeren var ubøyelig. Bevisene var for overveldende. Han hadde spilt en rolle som den sårede ektemannen, men masken hadde falt. Juryen så gjennom ham. Da dommen ble lest opp, var det en kollektiv lettelse i rettssalen. Han ble dømt til åtte års fengsel for svindel og bedrageri. Det var ikke livstid, men det var nok til at han ville miste de beste årene av livet sitt.
Da han ble ført ut i håndjern, så han seg tilbake en siste gang. Øynene våre møttes. Jeg forventet å se hat, men jeg så bare tomhet. Han hadde tapt alt. Jeg følte ingen tilfredsstillelse, bare en dyp ro. Det var over. Kapittelet var lukket. Jeg reiste meg og gikk ut av rettssalen og ut i solskinnet. Livet ventet på meg, og for første gang på lenge så det lyst ut. Fremtiden var min å forme.
Kapittel 14: Den andre kvinnen
Elise fødte barnet noen måneder senere. Det ble bekreftet at David var faren. Hun oppdro barnet alene, uten støtte fra David som satt i fengsel. Hun prøvde å jobbe, men ryktet om hennes involvering i skandalen fulgte henne. Hun måtte flytte til en annen by for å starte på nytt. Det var en hard lekse, men kanskje en nødvendig en. Hun hadde valgt feil vei, og nå måtte hun leve med konsekvensene av det valget.
Jeg håper at barnet får et bedre liv enn foreldrene sine. Barn skal ikke straffes for foreldrenes synder. Jeg donerte anonymt til en fond som støttet barn av innsatte, slik at barnet kanskje kunne få en sjanse til en bedre utdannelse. Det var ikke for Elise, det var for barnet. Uskylden skal alltid beskyttes, selv når omgivelsene er ødelagt av voksnes grådighet. Det var min lille måte å bidra til at syklusen ble brutt.
