Isabella hadde invitert pressen inn i møterommet. Det hele ble kringkastet direkte. Da Logan viste frem bevisene, snudde opinionen øyeblikkelig. Folket som hadde sett på frieriet som en gimmick, så nå sannheten. Dette var ikke en kjærlighetshistorie, det var en gjenopprettelse av ære. Hashtaggen #JusticeForLogan begynte å trende globalt innen minutter. Aksjekursen til ReedTech stupte, men ikke på grunn av skandalen, men fordi investorene mistet tilliten til Marcus.
Marcus prøvde å forlate rommet, men sikkerhetsvaktene stengte veien for ham. Politiet, som hadde ventet utenfor på Isabellas signal, kom inn og leste opp rettighetene hans. Bedrageri, tyveri av immaterielle rettigheter, og forsøk på å skjule bevis. Da håndjernene klikket rundt håndleddene hans, så Marcus på Logan. «Du vant ingenting,» hvisket han. «Du er fortsatt en tigger.» Logan smilte. «Nei. Jeg er eier.»
Kapittel 7: Bryllupsplanene
Etter at Marcus var ført bort, satt Isabella og Logan igjen alene i det store møterommet. Spenningen la seg, og virkeligheten av situasjonen sank inn. De var forlovet, i hvert fall på papiret, for å sikre Logans rettigheter til selskapet. «Hva nå?» spurte Isabella. Logan så ut vinduet over byen. «Nå bygger vi. Vi gjør selskapet til det det skulle ha vært. Et sted for innovasjon, ikke grådighet.»
De begynte å diskutere fremtiden. Bryllupet ble planlagt, ikke som en stor sosial begivenhet, men som en symbolsk handling. De inviterte ikke kjendiser eller politikere. De inviterte folk fra gata, de som hadde delt mat med Logan, de som hadde lyttet til ham når ingen andre gjorde det. Det skulle være et bryllup for folket, ikke for eliten. Isabella innså at hun hadde funnet en partner som verdsatte mennesker høyere enn profitt.
Kapittel 8: Logans fortid avsløres
Media gravde dypere i Logans fortid. De fant ut at han hadde en datter som han trodde var død, eller i hvert fall borte. Etterforskere som jobbet for Isabella fant henne. Hun het Emma, og hun jobbet som lærer i en annen by. Hun visste ikke hvem faren hennes egentlig var, hun trodde han hadde forlatt dem. Da hun fikk vite sannheten, ble hun sjokkert. Hun hadde båret på et hat mot en mann hun ikke kjente.
Isabella arrangerte et møte mellom far og datter. Det var en emosjonell gjenforening. Emma gråt da hun så Logan i dressen, ikke som den faren hun husket fra gata, men som mannen han var ment å være. «Jeg ventet på deg,» sa hun. Logan kunne ikke snakke, han kunne bare omfavne henne. Isabella sto i bakgrunnen og tørket en tåre. Dette var grunnen til at hun hadde gjort alt dette. Ikke for selskapet, men for menneskene.
